Tip:
Highlight text to annotate it
X
Ved utløpet av Lakselva i Malangen ble det i 1796 ulovlig oppført en sag.
I mer enn 200 år har vannmassene i elva drevet kamhjul og saggrind i oppgangssaga og satt
varige spor i Nordnorsk byggeskikk.
Da saga til Ingebrigt Eliassen sto ferdig ved munningen av Lakselva manglet den Konglige
bevilgningen. Saga ble tatt i arrest og det var først den 26. Mai 1800 at den offisielle
bevillingen ble lest på tinget for Hillesøy. Etter da kunne saga ”Bygdesouga ved Gaarden
Uersfjord” lovelig sage tømmer.
Siden har saga vært i mer eller mindre kontinuerlig drift.
Oppgangssagene kom i bruk i Norge fra 1500 tallet og ble etter hvert svært vanlig i
store deler av landet. Allerede på midten av 1600 tallet var det registret om lag 1750
vanndrevne sager.
Oppgangssagene var starten på den industriens framvekst i Norge og revolusjonerte etter
hvert trelastindustrien.
Vannkraft og mekanikk tok over for muskelkraft og håndsaging av bord fra tømmer ble etter
hvert helt unødvendig.
Oppgangssagene kom etter hvert også nordover og fra 1770 tallet finner vi de første offentlige
nedtegnelser for sager i ”Senjen og Tromsø Fogderi”.
I oppgangssagene utnytter vannkraften direkte og driften var avhengig av god vannføring
i elva.
Vannhjulet driver mekanismen i saga der rotasjonen i vannhjulet overføres til saggrinda fra
vasshjulsåsen og kromtappen. (ILL)
Samtidig som sagbladet går opp, overføres saggrindas bevegelse til kamhjulet som trekker
stokken gjennom saga.
Matinga av stokken og sagbladets utforming danner etter sagingen et karakteristisk sagmønster
i overflaten som vi tydelig kan kjenne igjen.
I dag er de fleste av sagene fra denne tida bare historie, men vi kan fortsatt fornemme
tida og sagas posisjon i samfunnet når vi ser stedsnavn som Sagfjorden, Sagelva og Sagvassbotn,
som alle har sin opprinnelse fra denne tida.
”Bygdesouga ved Gaarden Uersfjord” (Gammelsaga i Ausfjorden) er borte men saga er gjenoppbygd
og viser hvordan elvene ble utnytt og ble en viktig lokal resurs. Saga produserer fortsatt
bord til antikvariske byggeprosjekt og viderefører en lang tradisjon der oppgangssagenes sagmønster
gir trevirket den unike signatur.