I et samfunn som forfaller må kunst,
dersom den er oppriktig, også gjenspeile forfall.
Og med mindre den vil bryte med sin sosiale funksjon,
må kunsten vise at verden er i endring.
Og bidra til å forandre den.
-Ernst Fischer
Opptøyer med dødelig utfall grunnet myndighetenes
plan for å unngå å misligholde sine lån...
...er at arbeidsledigheten fortsetter
å stige og den er nødt til å fortsette å stige
kun fordi vi har et overskudd av varer...
dette er utelukkende lånte penger...
og den gjelden eies av banker i andre land...
P-E-N-G-E-R i form av et praktisk, personlig lån...
...filtersigarett som gir deg smaken...
45 maltlikør... Er du klar?!...
er USA som planlegger å bombe Iran...
...Amerika sponser terrorangrep i Iran...
Vel, bestemoren min var en herlig person
hun lærte meg å spille Monopol.
Hun forstod at meningen med spillet er å skaffe seg ting.
Hun skaffet seg alt hun kunne
og til slutt ble hun herre over brettet.
Og så sa hun alltid det samme til meg.
Hun ville se på meg og si:
"En dag kommer du til å lære hvordan spillet skal spilles"
En sommer spilte jeg Monopol nesten hver dag, hele dagen
og den sommeren lærte jeg hvordan spillet skulle spilles.
Jeg innså at den eneste måten å vinne på
er å dedikere seg totalt til å skaffe seg ting.
Jeg innså at penger og eiendeler...
det er måten du holder tellingen på.
Og på slutten av den sommeren
var jeg mer hensynsløs enn bestemoren min.
Jeg var klar til å tøye reglene om det skulle til for å vinne spillet...
og jeg satte meg ned for å spille med henne den høsten.
Jeg tok alt hun hadde. Jeg så henne
overgi sin siste krone og gi opp, helt slått ut.
Og så hadde hun en ting til å lære meg.
Så sa hun:
"Nå legger vi alt tilbake i esken.
Alle husene og hotellene.
Alle togstasjonene og vann- og lysverket...
Alle eiendommene og alle de deilige pengene...
Alt går tilbake til esken.
Det var aldri ditt på ordentlig.
Du engasjerte deg i det en stund.
Men sakene var her lenge før du satte deg ned for å spille
og vil stadig være her etter at du er vekk - spillere kommer og går.
Hus og biler...
Posisjoner og klær..
til og med kroppen din."
For egentlig vil alt jeg samler på og fortærer og passer på
bli lagt tilbake i esken, og jeg vil miste det.
Derfor må du spørre deg selv:
Når du får den endelige forfremmelsen
når du har gjort det siste innkjøpet
når du har kjøpt drømmehuset
når du har etablert finansiell sikkerhet
og klatret opp karrierestigen til det
høyeste trinnet du kan nå...
Og det ikke er så spennende lenger
- for spenningen vil avta...
Hva nå?
Hvor langt vil du forfølge det sporet
før du skjønner hvor det fører.
Du forstår sikkert
at det aldri vil bli nok.
Du må stille deg selv spørsmålet:
Hva er det som virkelig betyr noe?
De er kule!
De er rike!
Og de er bortskjemte!
Amerikas beste tv-show er her igjen!
Gentle Machine Productions Presenterer
En Peter Joseph Film
Da jeg var en ung mann
og vokste opp i New York City,
nektet jeg å sverge troskap til flagget.
Jeg ble selvfølgelig sendt til rektors kontor.
Og han spurte meg 'hvorfor vil ikke du Sverge Troskap?'
alle gjør det?
Jeg sa alle trodde en gang at jorden var flat
men det blir ikke sant av den grunn.
Jeg forklarte at Amerika skyldte alt
til andre kulturer
og andre nasjoner
og at jeg heller ville sverge troskap
til jorden
og alle på den.
Det var selvfølgelig ikke lenge
før jeg forlot skolen helt
og satte opp et laboratorium på soverommet mitt.
Der begynte jeg å lære om vitenskap
og natur.
Jeg innså da
at universet er styrt av lover
og at mennesket
og samfunnet som sådan
ikke var unntatt fra disse lovene.
Så kom krakket i 1929.
Da begynte det vi nå kaller
"Den Store Depresjonen".
Jeg syntes det var vanskelig å forstå hvorfor millioner
av mennesker ikke hadde jobb, var hjemløse, sultet
mens alle fabrikkene bare sto der.
Ressursene var uforandret.
Det var da jeg forsto
at spillereglene, innebygget
i det økonomiske spillet, hadde store feil.
Kort tid etter kom Andre Verdenskrig
der forskjellige nasjoner hver sin gang
ødela hverandre systematisk.
Jeg kalkulerte senere at all ødeleggelsen og
og de bortkastede ressursene
som ble brukt på den krigen
lett kunne ha oppfylt alle
menneskelige behov på planeten.
Helt siden den gangen har jeg sett menneskene
rigge til sin egen utryddelse.
Jeg har sett hvordan de verdifulle, begrensede ressursene
kontinuerlig blir oppbrukt og ødelagt
i profittens og frihandelens navn.
Jeg har sett hvordan samfunnets idealer er blitt redusert
til tarvelig, kunstig materialisme
og sanseløst forbruk.
Og jeg har sett hvordan pengemakten
har tatt kontrollen over det politiske spillet
i de såkalt frie samfunn.
Nå er jeg 94 år gammel.
Og jeg er redd for at mine holdninger
er de samme som de var
for 75 år siden.
Vi må kvitte oss med denne møkka.
[ZEITGEIST]
[ZEITGEIST: MOVING FORWARD]
[Du skal aldri tvile på at en liten gruppe
dedikerte, smarte borgere kan forandre verden.
Det er faktisk den eneste mulige måten.
-Margaret Mead]
Del 1: Menneskelig natur
Så du er en vitenskapsmann
og et eller annet sted i hodet ditt er det prentet inn
det uunngåelige "født sånn eller blitt sånn"
omtrent like avgjørende som Cola eller Pepsi
eller skal vi si grekerne mot trojanerne.
Altså "genetikk mot miljøpåvirkning", for tiden er et
ekstremt forenklet syn på
hvor de påvirkende faktorene stammer fra;
Alt fra de påvirkende faktorene som får en celle til å verne seg
mot en energikrise til
det som gjør oss til den vi er som person på det mest
individuelle plan.
Det du bringer til torgs er denne vrangforestillingen
som bygger på at naturen er forutbestemt
og ligger til grunn for enhver årsakssammenheng.
Livet er DNA, kodete koder
og "den hellige gral", og det er det som driver alt framover...
og på den andre siden, et mye mer
sosialt perspektiv som forteller at
vi er 'sosiale organismer' og at
biologi er for skrukkedyr og møll.
Mennesket er frigjort fra biologien
og begge utsagn er selvfølgelig vrøvl.
Det du derimot skjønner,
er at det er umulig å forstå
hvordan biologien virker,
uten å ta miljøet med i betraktningen.
[Det er genetisk]
En av de merkeligste,
men svært utbredte
og muligens farlige forestillinger om dette er:
"Å, den atferden er genetisk betinget".
Hva i all verden betyr det?
For en moderne biolog vil det nok
bety ganske mye forskjellig, men for folk flest
vil dette rett og slett si:
et forutbestemt livssyn;
med basis i biologi og genetikk;
gener er saker vi ikke kan endre;
gener betyr: det som er
uunngåelig, og det er bortkastet tid
å forsøke å endre det;
best å ikke bruke noen krefter på å prøve
å forbedre det, fordi det er uunngåelig og uforanderlig...
og dette er det rene vås.
[Sykdommer]
Det er en utbredt antagelse at plager
som ADHD er genetisk betinget
og plager som schizofreni er genetisk betinget.
Det er faktisk helt omvendt.
Ingenting er genetisk programmert.
Det finnes svært sjeldne sykdommer
en liten håndfull
sparsomt representert i befolkningen
som skyldes genkombinasjoner.
De fleste sammensatte tilstander
kan ha en tilbøyelighet som har en genetisk komponent
men å ha anlegg for noe er ikke det samme som at det er forutbestemt.
Hele søket etter sykdommers opphav i genomet
var dømt til nederlag før noen engang tenkte over det,
fordi de fleste sykdommer er ikke genetisk betinget.
Hjertesykdommer, kreft, infarkter
revmatiske lidelser, autoimmune sykdommer generelt
psykiske lidelser, avhengighet...
Ingen av dem er genetisk betinget.
Brystkreft, for eksempel, av 100 kvinner med brystkreft
bærer bare 7 brystkreft-genene
93 av dem gjør ikke det
og av 100 kvinner som har genene
får slett ikke alle kreft.
[Atferd]
Gener er ikke bare ting som gjør at vi oppfører oss
på en bestemt måte uavhengig av miljøet.
Gener gjør at vi reagerer forskjellig på miljøet.
Og, faktisk ser det ut som om noen av de første
barndomspåvirkningene og oppdragelsen
påvirker genuttrykket
ved å slå forskjellige gener av og på
og gi deg forskjellige utviklingsforløp
så du kan tilpasse deg den verden du har rundt deg.
Så for eksempel.
En forsøk i Montreal på selvmordsofre
så på disseksjonen av hjernene til disse menneskene
og det viste seg at hvis et selvmordsoffer
(de er vanligvis unge voksne)
hadde blitt misbrukt som barn, så forårsaket misbruket
faktisk en genetisk forandring i hjernen,
og denne var ikke tilstede hos de som ikke var misbrukt.
Dette er en epigenetisk effekt
"epi" betyr oppå, sånn at
den epigenetiske påvirkningen er det som skjer
utenfor kroppen, som enten aktiverer eller deaktiverer visse gener.
I New Zealand ble det gjort et forsøk
i en liten by kalt Dunedin
der noen få tusen individer
ble studert fra fødselen av og inn i 20-årene.
De oppdaget at de kunne identifisere
en genetisk mutasjon, et unormalt gen
som kunne bære med seg en
tilbøyelighet til å utøve vold
men bare hvis individet også hadde
blitt utsatt for alvorlig barnemishandling.
Med andre ord, et barn med dette unormale genet vil
ikke være mer tilbøyelig til vold enn
andre, faktisk hadde de en lavere voldsfrekvens
enn mennesker med normale gener,
forutsatt at de ikke ble mishandlet som barn.
Enda et godt eksempel på at
gener ikke er "alfa og omega".
En snedig teknikk der du kan
fjerne et spesielt gen av en mus
og den musen og dens avkom vil ikke ha det genet.
Du har "slått ut" det genet.
Det finnes altså et gen som koder
et protein som har med læring og minne å gjøre,
og med denne fabelaktige demonstrasjonen
"slår du ut" dette genet og du
har en mus som ikke lærer så godt.
"Oi! Et genetisk grunnlag for intelligens!"
Det som ikke var så populært i dette nye forsøket,
som ble plukket opp av media fjern og nær,
var at man kan ta disse genetisk reduserte musene
og oppdra dem i et mye rikere og mer
stimulerende miljø enn en normal mus i et laboratoriebur
og de overvinner fullstendig dette tapet.
Så når man i vår tid sier at
"denne atferden er genetisk",
i den grad det faktisk er et gyldig uttrykk,
sier du egentlig: det finnes et
genetisk bidrag til hvordan denne
organismen reagerer på miljøet;
gener kan påvirke
hvor raskt en organisme vil
reagere på én spesiell miljømessig utfordring.
Men du vet, dette er ikke versjonen folk flest har i hodet
og ikke for å være belærende
men prøv å benytte den gamle
versjonen "det er genetisk",
og da er vi ikke langt fra rasehygiene
og denslags.
Det er en utbredt misforståelse
og den kan være temmelig farlig.
En årsak til den
biologiske forklaringen på vold...
én grunn til at den hypotesen kan være farlig
er at den ikke bare er misvisende men at
den virkelig kan gjøre skade...
fordi om du tror på den
er det lett å si:
"da er det ingen ting vi kan gjøre"
for å endre det potensialet folk har
for å bli voldelige;
alt vi kan gjøre er å straffe dem - låse dem inne
eller henrette dem
men vi trenger ikke bekymre oss om å
endre det sosiale miljøet, eller de sosiale forutsetningene
som kan få folk til å bli voldelige fordi
det er irrelevant".
Argumentasjonen for genetikken gir oss den luksusen å kunne ignorere
fortidens og nåtidens historiske og sosiale faktorer
og slik som Louis Menand som skrev i
The New Yorker, uttrykte det.
Svært eplekjekk sa han:
"det ligger i genene... en forklaring på at tingene er som de er
som ikke truer det bestående.
Hvorfor skulle noen føle seg ulykkelige
eller delta i samfunnsnedbrytende aktiviteter
når den personen lever i den
frieste og rikeste nasjonen i verden.
Det kan ikke være systemet.
Det må være en feil i nervebanene et eller annet sted"
Dette er en grei måte å si det på.
Argumentene for genetikken er rett og slett et triks
som gir oss muligheten til å ignorere
de sosiale, økonomiske og politiske faktorene
som i virkelighetene ligger til grunn for
mange former for problematferd.
[Studium: Avhengighet]
Avhengighet blir ofte sett på som
noe som har med narkotika å gjøre,
men når jeg setter det i en større sammenheng
vil jeg definere avhengighet som en atferd
som assosieres med begjær,
med midlertidig lindring,
og en som har uheldige konsekvenser på sikt.
I tillegg er den vanskelig å styre, så selv om en
ønsker å slutte, eller lover å slutte,
så klarer man ikke gjennomføre det,
og når du skjønner dette, ser du også
at det finnes mange andre former for avhengighet
enn de som har med rusmidler å gjøre.
Vi har arbeidsnarkomane; shopaholikere;
avhengighet av internett; dataspill...
Og så er det maktavhengighet. Folk som har makt,
men ønsker seg mer og mer; det blir aldri nok.
Tilegnelse - selskaper som må eie mer og mer.
Avhengighet av olje
eller i alle fall av den velstanden og de produktene
som oljen har gjort tilgjengelig.
Bare se på de negative konsekvensene for omgivelsene.
Vi ødelegger den jorda vi bor på
for å tilfredsstille den avhengigheten.
Disse formene for avhengighet har langt mer
skadelige sosiale konsekvenser
enn stoffavhengigheten hos de vi ser på rehabiliteringen.
Men de belønnes og blir sett på som respektable.
Den av lederne i et tobakksselskap som har størst profitt,
får en mye større bonus.
Det fører ikke til rettssaker eller andre negative konsekvenser.
Han er rett og slett et respektert medlem av
styret i flere andre firmaer.
Men tobakksrelaterte sykdommer
dreper om lag fem og en halv million mennesker i året.
Bare i USA dreper tobakken rundt 400.000 hvert år.
Men hva er disse folkene avhengige av? Profitt.
Og i en slik grad er de avhengige,
at de faktisk vil benekte at
avhengigheten er et problem.
Fornektelsen er typisk for avhengige.
Og det er jammen respektert. Det anger respekt av
å være avhengig av profitt. Uansett hva det vil koste.
Så hva som er akseptabelt og hva som er respektert
er svært vilkårlig i vårt samfunn
og det ser ut som jo mer skade en klarer å gjøre
jo mer respektabel er avhengigheten.
[Myten]
Det eksisterer en myte om at narkotika i seg selv er avhengighetsskapende.
Selve krigen mot narkotika er bygget på
ideen om at hvis du forbyr kilden til narkotika,
kan du bekjempe avhengighet.
Men om du leser avhengighet inn i en større sammenheng,
ser vi at ingenting er avhengighetsskapende i seg selv.
Ingen stoffer, intet narkotika er avhengighetsskapende i seg selv,
og ingen atferd er avhengighetsskapende i seg selv.
Mange går og handler uten å bli shopaholikere.
Det er ikke alle som blir sykelig avhengige av mat.
Ikke alle de som tar et glass ender opp som alkoholikere.
Ergo handler det om hva som påvirker folk
fordi det er kombinasjonen av påvirkelighet hos individet og
det potensielle avhengighetsstoffet eller atferden
som får avhengigheten til å slå ut i full blomst.
Kort sagt: det er ikke stoffet som skaper avhengighet,
det er et spørsmål om hvor lett en person er å påvirke
til å bli avhengig av et stoff eller en atferd.
[Miljøet]
Hvis vi så ønsker å forstå
hva som gjør at noen påvirkes lettere,
må vi se på livsløpet.
Den gamle forestillingen, som stadig
har mange tilhengere, er at avhengighet er genetisk betinget,
men dette holder ikke mål.
Det er slik at noen livsløp
gjør folk lett påvirkelige.
Livsløpet former ikke bare individets
personlighet og psykologiske behov
det former også hjernen.
Og dette begynner på fosterstadiet.
[Før fødselen]
For eksempel er det blitt påvist
at hvis en stresser mødre under graviditeten
er det større sjanse for at deres barn kommer til å ha
trekk som gjør dem mottakelige for avhengighet
og det er fordi utviklingen blir formet
av psykologiske og sosiale omgivelser.
Så menneskehetens biologi blir veldig påvirket
og programmert av livserfaringene som starter i livmora.
Omgivelsene begynner ikke ved fødselen.
Omgivelsene begynner så snart en er omgitt av et miljø.
Allerede som foster, blir man påvirket av enhver
informasjon som kommer via morens blodomløp..
Hormoner, næringsstoff-nivået...
Et fint historisk eksempel på dette -
noe som blir kalt den "hollandske sult-vinter".
I 1944 okkuperer nazistene Holland
og av flere grunner bestemmer de seg for å
ta all maten og sende den til Tyskland.
I tre måneder starvet alle der.
Titusenvis av folk sultet i hjel.
Dette er effekten av den "hollandske sult-vinteren":
Hvis du var et andre eller tredje trimesters foster under hungersnøden
ville kroppen din "lært" noe veldig unikt i den perioden.
For det har vist seg at det andre og tredje trimesteret er da kroppen er
i gang med å forsøke å lære om omgivelsene:
Hvor truende er det der ute?
Hvor rikelig? Hvor mye næringsstoffer er det jeg får
via mammas blodomløp?
Er du et foster som sultet under den tiden, vil kroppen din
for alltid være programmert til å være
veldig, veldig gjerrig med sukker og fett og
det du gjør er å spare på hver eneste bit av det.
Er du et "hollandsk vinter-sult"-foster, etter et halvt århundre,
når alt annet er likt for alle,
vil du ha større sjanse for å ha høyt blodtrykk,
overvekt eller fordøyelsesplager.
Dette er omgivelser som dukker opp veldig uventet.
Om du stresser mødre i laboratorier mens de er gravide
vil avkommet deres være mer tiltrukket av å
bruke kokain og alkohol som voksne.
En kan påføre stress hos mødre. I et britisk forsøk
fikk mødre som var misbrukere under graviditeten,
høyere nivåer av
stresshormonet cortisol i morkaken ved fødselen
og deres barn viste seg å være mer disponert for å utvikle
avhengighet i 7-8-års alderen.
Så allerede i fosterstadiet blir grunnlaget lagt
for alle slags mentale problemer.
I et israelsk forsøk undersøkte man barn
hvis mødre ble unnfanget
i forkant av krigen i 1967...
Disse kvinnene var selvfølgelig svært stresset
og deres avkom har en høyere forekomst av shizofreni
enn gjennomsnittet.
Så det er mange beviser på at påvirkninger av fosteret
har stor effekt på det blivende mennesket.
[Barndom]
Poenget med menneskets utvikling
og især utviklingen av den menneskelige hjernen
er at den påvirkes av miljøet,
og stort sett etter fødselen.
Hvis du nå sammenligner oss med hestene,
som kan løpe den samme dagen de er født,
ser du at vi er svært dårlig utviklet.
Vi kan ikke få til en slik nevrologisk koordinering,
slik balanse, muskelstyrke, og visuell presisjon
før vi er halvannet til to år.
Dette skyldes at hestens hjerne
utvikles i livmorens trygge favn
mens hos mennesket må dette skje etter fødselen
og dette har enkle, evolusjonære årsaker;
for når hodet blir større, noe som gjør oss til mennesker;
er den markante veksten av forhjernen
faktisk det som skaper menneske-arten.
Samtidig går vi på to, så bekkenet er smalere
for å sikre dette. Altså har vi
et større hode og et smalere bekken,
og da er vi nødt til å bli født før vi er helt ferdigutviklet.
Og den utviklingen av hjernen, som hos andre dyr
skjer i livmoren,
skjer hos oss etter fødselen,
og mye av den utviklingen skjer under påvirkninger fra miljøet.
Konseptet Nerve-darwinisme betyr helt enkelt
at kretser som fõres korrekt fra miljøet
vil utvikle seg optimalt, og de som ikke får det de trenger
vil enten ikke utvikle seg optimalt eller kanskje ikke i det hele tatt.
Hvis du tar et barn med godt syn fra fødselen av
og putter ham i et mørkt rom i fem år
så vil han være blind resten av livet
fordi synskretsene krever lysbølger for å utvikle seg
og uten det vil til og med de rudimentære
kretsene som er tilstede og aktive ved fødselen
visne og dø, og det vil ikke utvikle seg nye.
[Minne]
Det finnes en tydelig måte som viser hvordan
tidlige erfaringer former voksen atferd,
og særlig tidlige erfaringer
som ikke minnet kan gjenkalle.
Det viser seg at det er to typer hukommelse:
vi har klare minner som er gjenkallelige
dette er når du kan trekke frem fakta,
detaljer, episoder, omstendigheter.
Men den strukturen i hjernen som kalles hippocampus
som koder gjendrivelige minner,
begynner ikke en gang å utvikle seg for fullt før man er ett og et halvt år
og er ikke fullt utviklet før mye senere.
Og det er derfor knapt noen som har
noe gjenkallelig minne fra før de er fylt 18 måneder.
Men det er en annen type
minne som blir kalt ubevisst minne,
som faktisk er et emosjonelt minne
der det emosjonelle inntrykket og tolkningen barnet lager
av de emosjonelle opplevelsene, er dypt forankret i hjernen
som nervekretser klare til å fyre av
uten spesifikk stimulans.
Så for å gi et tydelig eksempel
mennesker som er adoptert har veldig ofte en
livslang følelse av avvisning.
De kan ikke huske adopsjonen.
De kan ikke huske separasjonen fra den biologiske moren
fordi det er ikke noe der å huske med.
Men den følelsesmessige erindringen av separasjon og avvisning
ligger lagret dypt i hjernen deres.
Da er det mye mer sannsynlig
at de opplever en følelse av å være avvist
samt emosjonelle forstyrrelser
når de mener at de blir avvist
av andre mennesker.
Dette gjelder ikke bare de adopterte
men det føles mye sterkere hos dem
fordi de har denne erindringen.
Når det gjelder rusavhengige; om vi ser på
forskningsresultater og mine egne erfaringer;
de virkelig avhengige har alle vært utsatt for
overgrep mens de var små
eller har hatt dype opplevelser av følelsesmessig tap.
Deres følelsesmessige eller innbakte minner
forteller dem at verden ikke er trygg
eller hjelpsom; foresatte som ikke var til å stole på
og forhold som ikke innbyr til trygghet,
åpenhet og nærhet,
og da vil de reagere med å
holde seg vekk fra
virkelig nære forhold;
unngå å stole på sine foresatte,
leger og andre som forsøker å hjelpe dem,
og betrakte verden som et utrygt sted...
og dette er en reaksjon på det innebygde minnet
som ofte henger sammen med hendelser de ikke en gang kan huske.
[Berøring]
Barn som blir født for tidlig ligger ofte i kuvøser
koblet til forskjellige apparater
i flere uker eller måneder.
Det er godt kjent at om slike
barn blir berørt og strøket på ryggen
i bare 10 minutter om dagen, hjelper det til å utvikle hjernen.
Menneskelig berøring er essensielt for utviklingen
og barn som ikke løftes opp, vil faktisk dø.
Så viktig er det å bli holdt rundt
for utviklingen av et menneske.
I samfunnet vårt er det en uheldig tendens til at
foreldre blir fortalt at de ikke skal løfte opp ungene sine, ikke holde dem
ikke løfte opp spedbarn som gråter av frykt for å skjemme dem bort
eller at de blir oppfordret til å sove gjennom natten
du løfter dem ikke opp...
akkurat det motsatte av barnets behov
og disse barna sovner kanskje fordi de gir opp
og hjernen deres stenger av i et forsøk på
å beskytte seg mot sårbarheten
av å virkelig bli forlatt av foreldrene sine
men de indirekte minnene deres vil være
om en verden som ikke bryr seg.
[Barndom]
Mange av disse forskjellene skapes svært tidlig i livet.
På en måte blir foreldrenes erfaring av
hvor vanskelig eller lett livet er
ført videre til barna
enten det er gjennom fødselsdepresjon
eller gjennom at foreldrene kjefter på
ungene sine fordi de har hatt en dårlig dag
eller at de rett og slett bare er slitne om kvelden...
og dette har svært kraftig innvirkning på programmeringen
av barns utvikling, som vi vet mye om nå.
Men følsomheten tidlig i livet er ikke bare en evolusjonær feiltagelse.
Man finner den igjen i mange ulike arter.
Til og med plantespirer gjennomgår en tidlig prosess
der de tilpasser seg miljøet de vokser opp i
men menneskets tilpasning former kvaliteten i sosiale relasjoner.
Så den tidlige fasen i livet:
hvordan du stelles, hvor mye konflikt, hvor mye oppmerksomhet du får
er en forsmak på hva slags verden du vil vokse opp i.
Vokser du opp i en verden der
du må slåss for det du kan få;
passe deg; klare deg selv; lære å ikke stole på andre...
eller vokser du opp i et samfunn der du merker
gjengjeldelse, gjensidighet, samarbeid, der empati er viktig
der din sikkerhet avhenger av gode relasjoner til andre folk...
og det fremmer en helt annen
følelsesmessig og kognitiv utvikling;
det er dette den tidlige følsomheten handler om,
og det å være foreldre er mer eller mindre, ganske ubevisst,
et system for å overføre en erfaring til barna...
om hva slags verden de lever i.
Den store britiske psykiateren, D W Winnicott, sa
at to viktige ting gå kan galt i barndommen.
Én er at det som skjer ikke skulle skjedd
og en annen, ting som burde skjedd men ikke skjer.
Den første kategorien inkluderer dramatiske og støtende opplevelser
og opplevelser av å bli forlatt, som hos pasientene
mine fra sentrale Eastside og mange narkomane.
Det er det som ikke skulle skje, men som skjedde.
Men så er det den ikke-stressede
harmoniske, ikke-distraherte oppmerksomheten
som alle barn behøver fra en forelder,
men som mange barn ikke får.
De blir ikke mishandlet. De blir ikke forsømt
og de blir ikke traumatisert
men det de skulle hatt;
nærværet av en følelsesmessig tilgjengelig, pleiende forelder
er rett og slett ikke til stede for dem på grunn av
stress, både i samfunnet vårt og i oppvekstmiljøet.
Psykologen Allan Surer kaller det "Proximal Abandonment" (forlatt av noen som er nær)
når foreldre er fysisk til stede
men følelsesmessig fraværende.
Jeg har brukt...
stort sett de 40 siste årene av mitt liv til å
arbeide med de mest voldelige menneskene samfunnet vårt fostrer:
mordere, voldtektsmenn og så videre.
I et forsøk på å forstå hva som forårsaker volden
oppdaget jeg at de mest voldelige kriminelle i fengslene våre
selv hadde vært ofre
for en form for barnemishandling som var hinsides
alt jeg tidligere ville ha kalt barnemishandling.
Jeg hadde ingen anelse om omfanget
av de fornedrende oppdragelsesmetodene mange barn i samfunnet
blir utsatt for.
De mest voldelige menneskene jeg så, hadde selv overlevd
drapsforsøk, ofte fra sine egne foreldre
eller andre i deres sosiale miljø,
eller de var overlevende fra familier
der nære familiemedlemmer var drept av andre mennesker.
Buddha menrte at alt var avhengig av alt annet.
Han sa 'den ene inneholder de mange og de mange inneholder den ene'.
At du ikke kan forstå noe isolert fra sitt miljø.
Bladet inneholder åpenbart solen, himmelen og jorden.
Dette har selvfølgelig vist seg å være sant
overalt, og spesielt når det gjelder menneskelig utvikling.
Det moderne vitenskapelige begrepet for det
er den menneskelige utviklings "biopsykososiale" natur
som sier at menneskers biologi
er veldig avhengig av dens samhandling med
det sosiale og psykologiske miljøet.
Mer spesifikt har psykiateren og forskeren
Daniel Siegel ved University of California, Los Angeles,
lansert uttrykket "Interpersonell nevrobiologi"
som betyr at måten
vårt nervesystem fungerer på,
er svært avhengig av våre personlige forhold.
I første omgang med omsorgsfigurene i livene våre,
i andre omgang med andre viktige personer i livene våre,
og i tredje omgang, med hele kulturen vår.
Så du kan ikke skille den
nevrologiske funksjonene til et menneske
fra miljøet der han eller hun vokste opp
og fortsetter å eksistere i
og dette er sant gjennom hele livssyklusen.
Det er i alle fall tilfelle når du er
avhengig og hjelpeløs når hjernen utvikles
men det gjelder også for voksne, og til og med i slutten av livet.
[Kultur]
Mennesker har levd i nesten alle former for samfunn.
Fra de mest egalitære... jeger og samlersamfunn
har tilsynelatende vært veldig egalitære
for eksempel, basert på matdeling, gavebytte...
Små grupper av folk som lever hovedsaklig
av sanking men også litt av jakt
stort sett blant folk du
har kjent minst hele livet
hvis ikke du er omgitt av firmenninger eller nærmere slekt;
i en verden der gruppene
nærmest flyter over i hverandre
i en verden der det ikke er
særlig mye i form av materiell kultur...
slik har mesteparten av menneskenes historie vært.
Og det er ingen overraskelse at dette gir en veldig annerledes verden.
Ett resultat du får av det er langt mindre vold.
Organisert gruppevold fantes ikke
på den tiden
i menneskehistorien, det er ganske tydelig.
Så hvor gikk det galt?
Vold er ikke universalt.
Det er ikke symmetrisk fordelt på menneskerasen.
Det er store variasjoner på mengden vold i forskjellige samfunn.
Det finnes noen samfunn som så og si ikke har vold.
Det finnes andre som ødelegger seg selv.
Noen av de Anabaptiske religiøse
gruppene som er helt og holdent pasifister
som Amishfolket, Mennonittene, Hutterittene...
blant noen av disse gruppene, Hutterittene
er det ingen bokførte tilfeller av mord.
Under våre store kriger, som Andre Verdenskrig
der folk ble innkalt,
nektet de å tjenestegjøre i militæret.
De gikk heller i fengsel enn i militæret.
I Kibbutzene i Israel
er voldsnivået så lavt at kriminaldomstolen der
ofte sender voldelige forbrytere
folk som har begått lovbrudd
til å leve i Kibbutzen for å
lære hvordan man lever et ikke-voldelig liv...
fordi det er sånn folk lever der.
Så vi er i stor grad formet av samfunnet.
Vårt samfunn i vid forstand inkluderer våre teologiske,
våre metafysiske og våre språklige påvirkninger, osv.
Våre samfunn bidrar til om vi tenker at
livet i bunn og grunn handler om synd, eller om skjønnhet;
om livet etter døden vil ha en pris, i forhold til
hvordan vi lever våre liv, eller om det er irrelevant.
I en bredere sammenheng kan forskjellige store samfunn
bli sett på som individualistiske eller
kollektivistiske og du får veldig forskjellige mennesker
og forskjellige sinnstilstander, og jeg regner med at
forskjellige typer hjerner også vil oppstå.
Amerika er et av de mest individualistiske samfunnene
og kapitalisme er et system som tillater deg å gå
høyere og høyere opp en potensiell pyramide og
greia er at det følger med færre og færre sikkerhetsnett.
Pr. definisjon: dess mer splittet et samfunn er
jo færre mennesker er du på like fot med, jo færre mennesker har du
symmetriske, gjensidige forhold til
og i stedet er alt du har forskjellige punkter og endeløse hierarkier...
og en verden der du har få gjensidige partnere
er en verden med mye mindre altruisme.
[Menneskenatur]
Dette fører oss altså fram til et umulig punkt, som er
å prøve å gi en vitenskapelig forklaring...
på hvordan menneskenaturen er.
Du vet på et visst nivå
at vår naturs beskaffenhet er å være
lite bundet av våre væremåter.
Vi har skapt mer sosial
variasjon enn noen annen art.
Flere trosretninger, familiestrukturer
måter å oppdra barn på. Vår evne til
variasjon er ekstraordinær.
Vi har et samfunn basert på konkurranse
og ofte, den skruppelløse utnyttelsen
av andre mennesker.
Å tjene på andre menneskers problemer
og særlig det å skape
problemer i den hensikt å tjene penger
vil den herskende ideologien ofte rettferdiggjøre
ved å vise til en slags fundamental og evig menneskenatur.
Myten i vårt samfunn er altså
at mennesker er konkurransedrevne av natur
og at de er individualistiske og egoistiske.
Realiteten er faktisk stikk motsatt.
Vi har spesielle menneskelige behov.
Den eneste måten du kan snakke om menneskenatur på en konkret måte
er ved å anerkjenne at det finnes spesielle menneskelige behov.
Vi har et menneskelig behov for kameratskap og for nær kontakt
for å bli elsket, å være knyttet til, å bli akseptert
for å bli sett, til å bli mottatt som den vi er.
Hvis disse behovene er oppfylt, utvikler vi
oss til mennesker som er omtenksomme
og samarbeidsvillige og som har empati for andre mennesker.
Så...
det motsatte, som vi ofte ser i vårt
samfunn er faktisk en forvrengning av menneskenaturen
nettopp fordi få mennesker får dekket sine behov.
Så, ja du kan snakke om menneskenatur
men kun som grunnleggende menneskelige behov
som blir vekket instinktivt
eller jeg burde heller si, spesielle menneskelige behov
som fører til noen spesielle egenskaper hvis de blir oppfylt
og et annet sett egenskaper hvis de blir fornektet.
Så...
når vi anerkjenner det faktum at menneskeorganismen
som har en hel del fleksibilitet som tilpasser seg,
som tillater oss å overleve under mange forskjellige forhold
også er strengt programmert for spesielle miljøkrav
eller menneskelige behov,
dukker det opp et sosialt imperativ.
Akkurat som kroppene vår trenger fysiske næringsstoffer
trenger menneskehjernen positive, miljømessige stimuleringer
på alle nivåer av vår utvikling
mens de også trenger å bli beskyttet
fra andre, negative former for stimuleringer.
Og hvis ting som skal skje, ikke skjer...
eller ting som ikke skal skje, skjer...
er det nå åpenbart at døren kan åpnes, ikke bare for
et ras av mentale og fysiske sykdommer,
men også mange skadelige former for menneskelig atferd.
Når vi så snur perspektivet utover
og tar i betraktning dagens tilstander
må vi stille spørsmålet:
Støtter forholdene vi har skapt i den moderne verden
egentlig oppunder vår helse?
Opptrer fundamentet i vårt sosioøkonomiske
system som en positiv kraft
for menneskelig og sosial utvikling og fremskritt?
Eller, er de fundamentale kreftene i vårt samfunn
egentlig på kollisjonskurs med de viktige, evolusjonære krav
som trengs for å skape og vedlikeholde
vår personlige og sosiale velvære?
[Del II: Sosialpatologi]
Så, kan man spørre seg, hvor startet alt dette?
Det vi har i dag... i realiteten en verden hvor
en kollaps er i utvikling.
[Markedet]
Det hele starter med John Locke.
Og John Locke introduserer eiendom.
Og han har tre regler for å gjøre privat rett og privat eiendom rettferdig.
Og de tre reglene er:
Det må være nok til overs for andre
og man må ikke la ting ødelegges
og at man, mest av alt, må dele av sin arbeidskraft.
Det synes berettiget - du deler din arbeidskraft med verden
og har dermed rett til produktene verden gir
og så lenge det er nok til overs for andre
og så lenge du ikke lar ting ødelegges
og du ikke lar noe gå til spille er det i orden.
Og han bruker mye tid på sin berømte avhandling om styresett
og den har siden vært den grunnleggende læren
for økonomisk, politisk og rettslig forståelse
det er fremdeles den klassiske teksten som studeres.
Vel - etter at han gir sine forbehold
og man lurer nesten på om man, på dette tidspunktet,
er for privat eiendom eller ikke
- han har kommet med et bra og troverdig forsvar
for privat eiendom...
Men,så forlater han forbeholdene sine!
Han forlater dem uten videre. I en eneste setning.
Han sier, "vel, idet penger ble introdusert
med menneskers stilltiende samtykke
da ble det..."
han sier ikke at alle reglene er annullert eller fjernet -
men det er det som skjer.
Så det vi står igjen med er ikke
produkter og eiendom du har ervervet gjennom egen arbeidskraft -
å nei du - nå kjøper penger arbeidskraften.
Det er ikke lenger omtanke for
hvorvidt det er nok igjen til andre;
man bekymrer seg ikke lenger for om eiendom blir ødelagt
fordi han sier at penger er som
sølv og gull, og gull kan ikke spoleres,
og derfor kan ikke pengene være ansvarlig for sløsingen...
noe som er helt og holdent latterlig, vi snakker ikke om penger
og sølv, vi snakker om hvilke effekter det har.
Det er én feilslutning etter den andre.
Et usedvanlig forbløffende knep
han kommer unna med her,
men den passer inn i kapitaleiernes interesser.
Deretter kommer Adam Smith og det han tilfører
er religionen...
Locke begynte med at Gud skapte alt på denne måten
dette er Guds rett
og nå får vi også Smith som
sier 'det er ikke bare guds...'
vel, han sier vel egentlig ikke dette men
det er dette som skjer filosofisk, i prinsippet
sier han at 'det er ikke bare et spørsmål om privat eiendom..."
alt det er nå 'forutintatt' - det er gitt.
og at det er 'pengeinvestorer som kjøper arbeidskraft' - gitt.
Det er ingen grenser for hvor mye de kan kjøpe av andres arbeidskraft
hvor mye de kan skaffe seg, hvor store "ulikheter"-
alt det er tatt for gitt nå.
Og dermed kommer han med sin store idé
og igjen blir det bare lagt frem i parentes - i forbifarten...
Du vet, når folk setter ut varer for salg, tilbud
og andre mennesker kjøper dem - etterspørsel, og så videre
hvordan får vi tilbudet lik etterspørselen
eller etterspørselen lik tilbudet?
hvordan kan vi få likevekt?
og det er en av de sentrale forestillingene i økonomien
hvordan de får likevekt...
og så sier han: det er 'Markedets Usynlige Hånd'
som skaper likevekten.
Så nå har vi en "Gud" som henger over oss.
Ikke bare ga han bort retten til eiendom
og alt som følger med, og dens "naturlige rett"
i henhold til Locke...
nå har vi selve systemet som "Gud".
Faktisk sier Smith følgende:
(en må lese hele
"the Wealth of Nations'" for å finne dette sitatet)
"mangelen på levebrød
begrenser formeringen av de fattige
og den eneste måten naturen kan håndtere dette på
er å bli kvitt deres avkom."
Så han forutså evolusjonsteorien på den verste måten...
Dette var lenge før Darwin.
Så kalte han de fattige "kroppsarbeider-rasen"
Så en kan se at det fantes en dypt rotfestet rasisme der
Det var et medfødt manglende syn på livet som drepte
utallige barn
og han tenkte: "det er Den usynlige hånd som gjør at tilbudet
møter etterspørselen og etterspørselen tilbudet"
Så, du ser hvor vis "Gud" er?
Her ser du at mange av de onde,
livstruende og øko-tilintetgjørende tingene
som vi nå er vitne til, er på sett og vis,
en følge av "tanke-genet" som finnes hos Smith.
Når vi tenker over det opprinnelige konseptet for
det såkalte frie markedet (det kapitalistiske systemet),
som ble grunnlagt av økonomiske filosofer
som Adam Smith,
ser vi at den opprinnelige hensikten med et "marked"
er salg av virkelige, håndgripelige og livsnødvendige goder.
Adam Smith forstod ikke at den mest
lønnsomme, økonomiske sektoren på kloden etter hvert
ville være finansnæringen
eller såkalt investering,
hvor penger rett og slett
tjenes ved å flytte rundt på andre penger
i et vilkårlig spill som
har absolutt null produktiv verdi for samfunnet.
Men likevel, til tross for Smiths intensjon,
sto døren på vidt gap for disse tilsynelatende avvikende mulighetene
grunnet ett fundamentalt prinsipp i denne teorien:
Penger blir behandlet som en handelsvare i seg selv.
I dag, i hvilken som helst økonomi rundt i verden,
uavhengig av sosiale systemer,
jakter folk på penger for pengenes egen skyld og ikke noe annet.
Grunnideen, som på mystisk vis
ble lansert av Adam Smith med hans religiøse konsept om
den "usynlige hånden",
er at den snevre, selvsentrerte jakten
etter fiktive verdier
på magisk vis vil resultere i
menneskelig og sosial velvære og fremgang.
Realiteten er at interessene knyttet til monetære incentiver,
eller det noen kaller "pengenes verdisyklus",
nå er totalt frakoblet de grunnleggende interessene
i livet - som kan betegnes som
"livets verdisyklus".
Det som har skjedd er at det er en total forvirring
innen den økonomiske skolen
mellom de to aspektene.
De tror at pengenes syklus for verdi
vil gi livet verdi,
og derfor de sier de at jo mer varer som selges
dersom GDP stiger og så videre...
jo større økning i velvære vil vi få
og at man kan bruke GDP som en grunnleggende indikator
på sosial helse...
Forvirringen er åpenbar.
Det er snakk om pengenes verdisyklus,
det vil si alle kvitteringer og inntekter som blir
generert ved salg av varer,
og det blander de sammen med reproduksjon av liv.
Så man har en total sammenblanding, innebygd i dette
fra begynnelsen, av pengenes
og livets verdisyklus.
Så det er snakk om en type strukturert vrangforestilling
som blir mer og mer dødelig
ettersom pengesekvensen frakobles produksjonen
av noe som helst.
Så det er en systemfeil
og systemfeilen ser ut til å være dødbringende.
[Velkommen til Maskinen]
I samfunnet i dag, hører man sjelden folk snakke om
framgang for landet sitt eller samfunnet
i form av fysisk velvære, lykke,
tillit eller sosial stabilitet.
Målingene blir heller presentert for oss
som økonomiske abstraksjoner.
Vi har bruttonasjonalprodukt, forbrukerprisindeksen,
verdien av aksjemarkedet, inflasjonsraten...
og så videre.
Men forteller dette oss noe av verdi
hva menneskers livskvalitet angår?
Nei. Alle disse målene handler om
pengesekvensen i seg selv og intet mer.
For eksempel, bruttonasjonalproduktet til et land
er et tall for verdien av solgte varer og tjenester.
Målingen hevdes å samsvare med
"levestandarden" til landets mennesker.
De Forente Staters helsevesen sto for over
17% av BNP i 2009
og beløp seg til over $2,500 milliarder.
Og skapte dermed en positiv effekt på denne økonomiske målingen.
Og basert på denne logikken
ville det være enda bedre for USA's økonomi
hvis helsetjenestene økte ytterligere...
kanskje til $3000 milliarder... eller $5000 milliarder
siden det ville føre til mer vekst
flere jobber og dermed skryt fra økonomene
for økningen i landet's levestandard.
Men vent et øyeblikk.
Hva representerer egentlig helsetjenester?
Vel, SYKE OG DØENDE MENNESKER.
Det stemmer - jo sykere folk er i Amerika
dess bedre er økonomien.
Dette er ikke en overdrivelse eller et kynisk perspektiv.
Faktisk, hvis vi ser langt nok tilbake
vil du innse at BNP
ikke bare unnlater å speile offentlig helse eller sosial helse
på noe håndfast nivå,
men hovedsakelig gir et mål på
industriell ineffektivitet
og sosialt forfall.
Og jo mer du ser det øke, dess verre blir ting
med tanke på personlig, sosial
og miljømessig integritet.
For å skape profitt, må man skape problemer.
I det nåværende paradigmet kan man ikke tjene på
å redde liv, få planeten i balanse,
oppnå rettferdighet eller fred eller noe som helst.
Det lønner seg ikke.
Det er et gammelt ordspråk -
"vedta en lov, og start en forretning"
Om du nå starter en advokatforretning eller hva som helst.
Forbrytelser skaper business
akkurat som ødeleggelse skaper
forretning på Haiti.
I USA er det nå om lag 2 millioner
mennesker i fengsel,
mange i anstalter som
drives privat:
Corrections Corporation of America, Wackenhut,
er et firma registrert på børsen, hvor
aksjekursene varierer med antall innsatte.
Det er jo virkelig sykt.
Men det viser tydelig hva dette
økonomiske paradigmet egentlig er.
Men hva lever da dette paradigmet av?
Hva er det som holder økonomien i sving?
Forbruk.
eller mer nøyaktig - regelmessig forbruk.
Når vi deler opp grunnlaget for
klassisk markedsøkonomi i biter,
ser vi et enkelt mønster av pengeveksling
som absolutt ikke må stoppe
og heller ikke bremses noe særlig,
om vi vil at dette samfunnet vårt
skal fortsette å fungere som i dag.
På den økonomiske scenen er det tre hovedaktører:
arbeidsgiveren, arbeidstakeren
og forbrukeren.
Arbeidstakeren tjener sine penger hos arbeidsgiveren.
Arbeidsgiveren selger sine produkter og varer
til forbrukeren for å tjene sitt brød
og forbrukere er vi alle sammen, både
arbeidsgivere og ansatte,
når vi forbruker pengene inn i systemet igjen,
slik at det sykliske forbruket kan fortsette.
Med andre ord, er det globale markedssystemet basert på
en antagelse om at det alltid vil være nok
etterspørsel etter produkter i et samfunn
slik at tilstrekkelig med penger flyttes rundt i et tempo
som kan holde forbruket gående.
Og jo større tempo konsumeringen har
desto mer såkalt økonomisk vekst regner man med
og maskineriet fortsetter videre ...
Men, vent litt -
jeg trodde en økonomi skulle, vet ikke jeg...
"økonomisere"?
Har ikke selve begrepet noe å gjøre med bevaring,
effektivitet og avfallsreduksjon?
Så hvordan skal vårt system som krever forbruk,
og jo mer jo bedre, holde seg ved like på en effektiv måte
eller "økonomisere" i det hele tatt?
Vel... det gjør ikke det.
Hensikten med "markedssystemet" er faktisk stikk motsatt
av det en ordentlig økonomi skal gjøre:
nemlig en effektiv og konservativ logistikk
for produksjon og distribuering
av de livsnødvendige godene.
Vi lever på en begrenset planet, med begrensede ressurser
hvor, for eksempel, det tok millioner av år å utvikle
den oljen vi bruker i dag,
hvor det tok milliarder av år å utvikle mineralene som vi bruker.
Så... Å ha et system som rett og slett fremmer
økning i forbruket
av hensyn til såkalt "økonomisk vekst"
er ren økologisk galematias.
Fravær av avfall er effektivitet.
Fravær av avfall?
Vårt system produserer mer avfall enn noen andre
eksisterende eller utdødde systemer i klodens historie.
Hvert eneste nivå i livssystemet og måten vi har organisert livet på
er enten utfordret, i krise, i forfall,
eller i ferd med å kollapse.
Du finner ikke ett eneste magasin fra de siste 30 årene
som sier noe annet enn at
hver eneste livsform på planeten er på vei nedover
sammen med de sosiale programmene...
og vanntilgangen.
Prøv å nevne en eneste livsform som
ikke er i fare eller truet...
Det er umulig.
Det finnes ikke, og det er svært deprimerende.
Men vi har ikke regnet ut årsakene til at det er sånn.
Vi vil ikke se disse årsakene.
Vi vil bare at det skal fortsette. Galskapen består i at
du gjør de samme tingene om og om igjen
selv om de tydeligvis ikke virker.
Så det vi har med å gjøre
er ikke et økonomisk system,
men snarere et antiøkonomisk system.
[Antiøkonomien]
Et gammelt ordspråk sier at
markedsmodellen forsøker å
"skape best mulige varer til lavest mulig pris".
Dette utsagnet er i grunnen konseptet for
det incentivet som rettferdiggjør markedskonkurransen
i og med at man tror at resultatet da blir
at man produserer bedre varer.
Hvis jeg skulle bygge meg et bord, helt fra bunnen
ville jeg selvfølgelig bruke de beste,
mest slitesterke materialer, ikke sant?
Jeg ville gjerne se at det varte så lenge som mulig.
Hvorfor skulle jeg bygge et dårlig bord
og vite at jeg måtte gjøre alt om igjen,
og bruke mer tid og materialer?
En slik tanke virker rasjonell i den fysiske verden
men i markedsverdenen
er en sånn tanke ikke bare irrasjonell,
den er ikke gang mulig.
Det er teknisk umulig å produsere
det beste av noe som helst
om fabrikken ønsker å beholde markedsandeler,
slik at kundene har råd til produktene.
Pratisk talt alt som blir laget for salg
i den globale økonomien, er umiddelbart avdanket
i det øyeblikket det er ferdig produsert
for det er matematisk umulig
å lage de mest vitenskapelig avanserte, effektive
og strategisk bærekraftige produktene.
Dette er på grunn av at markedssystemet
krever at "kostnadseffektivitet",
eller behovet for å redusere utgiftene,
eksisterer i alle ledd av produksjonen.
Fra utgiftene til arbeidskraft, til kostnaden
for materialer og emballasje og så videre.
Denne strategien er selvsagt et resultat
av behovet for å sikre at folk kjøper deres produkter
framfor å kjøpe dem fra en konkurrerende produsent
...som gjør akkurat det samme
for å gjøre sine produkter både konkurransedyktige og rimelige.
Den uunngåelige, vørdsløse konsekvensen av systemet
kan betegnes: "iboende utdatering".
Dette er derimot bare en del av et større problem:
Et grunnleggende styrende prinsipp for markedsøkonomi,
som du ikke vil finne i noen lærebok
- er følgende:
"Varer kan kun ha så lang levetid
at det er helt sikkert
at forbrukssyklusen fortsetter."
Sagt med andre ord, det er viktig at ting går i stykker,
slutter å virke og blir utdatert innen en viss tid.
Dette betegnes - "planlagt utdatering"
Planlagt utdatering er ryggraden i
markedsstrategien hos alle vareproduserende selskaper.
Veldig få vil
vedgå en slik strategi.
Det de gjør er å gjemme seg bak
fenomenet iboende utdatering, som vi nettopp beskrev,
mens de samtidig ofte ignorerer, eller til og med undertrykker
nye, teknologiske fremskritt
som kunne skapt mer bærekraftige, holdbare varer.
Så, som om dette ikke produserer nok avfall -
at systemet ikke kan tillate produksjon av de mest
slitesterke og effektive varene -
så sier den "planlagte utdateringen" rett ut
at jo lengre en vare er i bruk
jo mer skadelig er det for å bevare det regelmessige forbruket
og dermed mer skadelig for selve systemet.
Med andre ord; produktholdbarhet
er det motsatte av økonomisk vekst
og derfor er det et tydelig og sterkt motiv
som sørger for at levetiden blir kort
for enhver gitt vare.
Og faktisk kan ikke systemet operere på en annen måte.
Et blikk på de stadig voksende, endeløse hav av søppel
viser oss virkeligheten bak denne utdateringen.
Det finnes millioner av billig produserte mobiler,
datamaskiner og annen teknologi,
fulle av dyrebare mineraler som er vanskelig å utvinne,
mineraler som gull, koltan, kobber...
Og nå råtner de i endeløse hauger
vanligvis på grunn av funksjonsfeil eller utdatering
av små komponenter som, i et fornuftig samfunn,
trolig kunne bli reparert eller oppdatert
og dermed kunne levetiden til varene bli lengre.
Dessverre, selv om det kan virke effektivt
i vår fysiske virkelighet, er det å leve på en
begrenset planet med begrensede ressurser
tydelig ineffektivt hva markedssystemet angår.
For å si det enklere:
"Effektivitet, holdbarhet og
vedlikehold er fiender av vårt økonomiske system"
På samme måte som en materiell vare konstant trenger å bli
produsert og reprodusert
uavhengig av de miljømessige konsekvensene,
opererer service-næringen under lignende forhold.
Realiteten er at det finnes ingen inntjening
i å løse et problem
som for tiden er inne til service.
Det siste medisinindustrien ønsker seg,
når det kommer til stykket,
er å kurere sykdommer som kreft;
det ville fjerne utallige arbeidsplasser og trillioner i inntekter.
Og siden vi er på dette emnet...
Kriminalitet og terrorisme i dette systemet er faktisk bra!
Vel, i alle fall økonomisk...
for det sysselsetter politiet,
skaper produkter av høy verdi for sikkerhet,
for ikke å nevne verdien av fengsler
som er privateide - og gir profitt.
Og hva med krig?
Krigsindustrien i Amerika er en stor drivkraft for BNP -
en av de mest lønnsomme industriene -
den produserer dødelige og ødeleggende våpen.
Denne industriens favorittspill er å sprenge ting i luften
for så å bygge dem opp igjen, med fortjeneste.
Vi så dette sveipet av milliardkontrakter
som ble skapt av Irak-krigen.
Hovedsaken er at samfunnets sosialt
negative egenskaper
er blitt veldig positive for industriens inntjening,
og enhver interesse for konfliktløsning
eller miljømessig bæreevne og bevaring
er en motsats til økonomisk bærekraft.
Og det er derfor
hver gang du ser BNP stige i noe som helst land
er du vitne til en økning i nøden
enten ekte eller kunstig
og per definisjon, har nøden sine røtter i ineffektivitet.
Derfor, økt nød betyr økt inneffektivitet.
[Uorden i Verdisystemet]
Den amerikanske drøm er basert på
ustyrlig forbruk.
Den er basert på det faktum at
det konvensjonelle media og
særlig kommersiell markedsføring
- alle bedrifter som trenger denne uendelige veksten -
har overbevist eller hjernevasket
folk flest i Amerika og verden rundt
om at vi må ha X antall materielle eiendeler
og muligheten for å skaffe uendelig mange flere
materielle eiendeler, for å kunne være lykkelige.
Det er rett og slett ikke sant.
Men hvorfor fortsetter folk da å handle på denne måten
som til slutt knuser miljøet
når effekten av systemene baller på seg?
Det skyldes klassisk påvirkning.
Du ser til at organismen fylles med begjær og behov
og får tilbake den ønskede atferden
eller det ønskede målet eller hensikten.
De sitter på alle teknologiens ressurser
og skryter av at de
kommer inn i hjernen på små barn
og lar dem høre, slik at de
blir oppmerksomme på merkevaren.
Da skjønner du hvordan
folk har endt opp som idioter.
De er trent til idioti.
Det blir til en svikt i verdinormene.
Hvis det finnes et bevis på hvor plastisk
og formbar hjernen er,
hvis det kan vises hvor medgjørlig
den menneskelige tanke er og hvor enkelt
det er å forme og lede folk,
med utgangspunkt i miljøstimulanser
og hva de forsterker,
så er reklameverdenen dette beviset.
Du blir bare stående og kope
over dette hjernevasknivået,
der de programmerte robotene, kalt "forbrukere"
rusler omkring
og havner i en butikk der de bruker
20.000 på en håndveske
som det antagelig kostet femti kroner å lage
i en utbytterfabrikk i et uland.
Dette er mulig på grunn av statusen dette merket
representerer innen den kulturen.
Eller se på de gamle tradisjonene i bygdekulturen
som skulle bygge opp tillit og samhold -
men som nå er byttet ut med krevende
materialistiske verdier hvor vi nå, hvert år
bytter ubrukelig skrot med hverandre.
Og om du lurer på hvorfor så mange har
et behov for å shoppe og samle i lader,
kan du bare se hvordan de er påvirket helt fra barnsben
til å vente seg materielle varer
som et tegn på deres status hos slekt og venner.
Faktum er at grunnlaget for ethvert samfunn
ligger i de verdiene som støtter under det,
og vårt samfunn, mens det består,
kan kun fortsette om våre verdier
støtter det påfallende forbruket som er nødvendig
for at markedssystemet skal kunne fortsette.
For 75 år siden var forbruket i Amerika
og i store deler av den rike verden om lag
halvparten av det vi ser i dag, pr person.
Den nye forbrukerkulturen av i dag
er konstruert og tredd over hodet på oss
for å få gjennomført et høyere
og høyere forbruksnivå.
Det er årsaken til at de fleste store firmaer nå
bruker mer penger på reklame, enn på
å produsere varene i utgangspunktet.
De jobber flittig med å gi deg kunstige behov du må fylle.
Og det ser ut til at det virker.
["Økonomene"]
Egentlig er ikke økonomene økonomer i det hele tatt.
De reklamerer for pengenes verdi
og du ser snart at alle deres
modeller i grunnen er oblater til veksling,
men at den ene eller andre siden tjener på det.
De er dessuten fullstendig løsrevet
fra den egentlige,
eksisterende verden av nyskapning.
I staten Ohio, var det en eldre mann som ikke betalte
strømregningen, det samme skjedde i Bærum,
og e-verket skrudde av strømmen, så han døde.
Grunnen til at strømmen ble skrudd av
var at det ikke var lønnsomt for dem
å ha strømmen på, fordi regningen ikke var betalt.
Tror du dette er rett?
Ansvaret hviler ikke på
strømselskapet som kuttet det
men på mannens naboer og venner
og kollegaer
som ikke var veldedige nok
til å hjelpe ham, som individ,
til å betale strømregningen.
HMMMMM..
Hørte jeg riktig?
Sa han nettopp at ansvaret for en manns død,
forårsaket av at han ikke hadde penger,
lå hos..
andre mennesker...
eller, for å si det sånn, veldedighet?
Vel, da kommer vi vel til å trenge
en hel masse inforeklamer, små lusne
myntbøsser på kafèdisker
og en hel drøss syltetøyglass
for milliarden av mennesker som nå sulter i hjel
på denne planeten...
på grunn av dette systemet som Milton Friedman promoterer.
Enten du har med filosofien til
Milton Friedman, F.A. Hyack
John Maynard Keynes, Ludwig von Mises
eller noen annen stor markedsøkonom å gjøre,
forlater rasjonaliseringsgrunnlaget
sjelden pengesekvensen.
Det er som en religion.
Forbruksanalyser, stabiliseringspolitikk
underskuddsforbruk, etterspørselsaggregat...
det eksisterer som en uendelig, selvhenvisende,
selvrasjonaliserende sirkel av diskurs
der universale menneskelige behov, naturlige ressurser
og enhver form for fysisk liv som støtter effektivitet
automatisk blir utelatt
og erstattet av en enkel idé om at mennesker
forsøker å få fordeler framfor andre, utelukkende for penger
motivert av sin egen, trangsynte egoisme og at dette
helt magisk vil skape et bærekraftig, sunt, balansert samfunn.
Det finnes ingen livskoordinatorer i hele denne teorien
i hele denne doktrinen.
Hva er det de holder på med?
Det de gjør er å spore pengenes forløp.
Det er alt: følge pengesyklusen
og tro at det er det hele.
En: Det finnes ingen koordinater for livet...
hva... ingen koordinater for liv!
To: at alle de medvirkende kun søker
å berike seg selv mest mulig.
De tenker altså ikke på andre enn seg selv
og hva de selv kan få ut av det.
Slik er rasjonalismens tommelfingerregel:
valg som gir mest mulig eget utbytte
det eneste de er ute etter er utbytte,
penger eller varer.
Jaha, og hvor kommer sosiale relasjoner inn?
De gjør ikke det, med mindre det er noe å tjene på det, da.
Og hvor kommer naturresursene inn?
De gjør ikke det, med mindre det er noe å tjene på det.
Hvor kommer familiens evne til å overleve inn?
Den gjør ikke det. Penger må til for
å kjøpe varer.
Men bør ikke en økonomi
også handle om menneskelige behov?
Er ikke det grunnleggende?
Men "behov" er ikke en gang i vokabularet.
Du oversetter det med "ønsker"...
og hva er disse ønskene? Det viser seg
at etterspørselen ønsker å handle.
Ok. Etterpørselen ønsker å handle -
det har intet med behov å gjøre
for personen har kanskje ikke kjøpekraft
og har desperat behov for vann.
Eller kanskje pengene ønsker seg et dolokk i gull.
Ja, hva blir alt brukt til?
Til toalettsetet i gull.
Og dette skal være økonomi?
Nei, hvis du virkelig tenker over dette
må det være den merkeligste
vrangforestillingen i idéhistorien.
[Pengesystem]
Hittil har vi fokusert på markedssystemet.
Men dette systemet er bare halvparten
av det globale, økonomiske paradigmet.
Den andre halvparten er "Pengesystemet".
Mens man i markedssystemet
spiller for profitt over hele spekteret av arbeid,
produksjon og distribusjon,
er Pengesystemet et sett grunnleggende regler,
skapt av finansinstitusjonene
som skaper spesielle forhold
blant annet for markedssystemet.
Her dukker det opp en del vanlige begreper
som rentesatser, lån, gjeld, pengetilfanget
inflasjon, osv.
Og selv om du får lyst til å rive deg i håret
av alt det vrøvlet pengeøkonomene kommer med, som:
"Moderate forkjøpsgrep, hindrer behovet for
mer drastiske kutt senere".
er dette systemet egentlig
ganske liketil:
Økonomien vår har..
rettere sagt, den globale økonomien styres
av tre grunnleggende ting.
Det ene er fraksjonsreserver;
at bankene trykker penger ut av intet.
Det baserer seg også på renter.
Når du låner penger, må du betale tilbake mer
enn du lånte. Altså skal det lages penger
rett ut av løse luften igjen,
og da må det altså lages flere penger.
Vi lever i et paradigme av uendelig vekst
Det økonomiske paradigmet vi ser nå er noe lureri.
Det er intet som vokser evig.
Det er ikke mulig.
Den store psykologen James Hillman skrev:
"Det eneste som vokser i en kropp etter en
viss alder, er kreft."
Det er ikke bare pengemengden som må øke
det må også antallet forbrukere.
Forbrukere til å låne penger, med rente
for å skape enda mer penger, Selvfølgelig er ikke dette mulig
på en planet med begrensede ressurser.
Folk er stort sett nyttige. De skaper penger
som igjen må skape enda flere
for å hindre at hjulene stopper opp
og det er det som skjer nå.
I grunnen er det bare to ting man trenger å vite
om pengesystemet:
1. Alle penger er skapt som gjeld.
Penger er gjeld som ser ut som sedler,
uansett om det kommer fra obligasjoner,
lån, eller kredittkort.
Med andre ord; om all gjelden i verden
ble betalt inn nå,
vill det ikke være en eneste dollar i sirkulasjon.
Og 2. Renter bakes inn i så godt som hvert eneste utlån,
mens de pengene som skal betale inn rentene
ikke finnes i pengetilfanget for øyeblikket.
Bare hovedstolen skapes av lånet
og hovedstolen er det som finnes av penger.
Så - om all gjeld skulle innfris nå,
ville det for det første ikke finnes en eneste dollar igjen,
dessuten ville det gjenstå en stor gjeldssum
som ikke er mulig å betale tilbake. Den fins ikke.
Og da får vi to uunngåelige resultater:
Inflasjon
og konkurser.
Inflasjonen ser vi som en tydelig historisk trend
i så godt som alle land i dag
og årsaken til den kan lett spores;
nemlig behovet for hele tiden å øke pengemengden
noe som er nødvendig
for å dekke inn rentene og holde systemet i gang.
Hva konkurser angår
oppstår disse som en gjeldskollaps.
Denne kollapsen vil før eller senere ramme en person
eller en virksomhet, eller et land,
og inntreffer vanligvis nå det ikke lenger er mulig
å betale inn gjeldsrentene.
Men dette har også en god effekt...
i alle fall om du ser det med markedsbriller på.
Gjeld skaper press.
Gjeld skaper lønnsslaver.
En person med gjeld tar til takke med mindre lønn
enn en som er gjeldfri
og blir dermed en rimeligere nyttegjenstand
og det er fint for virksomhetene å ha masser av folk
som har lite finansiell mobilitet.
Men hei - dette gjelder jo også for land...
Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet,
som for det meste opptrer på vegne av
de internasjonale virksomhetene,
gir svære lån med dyre renter til land
som er i vanskeligheter.
Og så, når landene
ikke kan betale,
kommer det strenge krav.
De store firmaene kommer inn,
med bedrifter som utnytter arbeidskraften og ressursene.
Nå snakker vi om et effektivt marked.
Men vent - det kommer mer:
Du skjønner, det finnes en unik
hybrid mellom pengene og markedet
som heter børsen
som heller enn å, du vet, faktisk produsere noe virkelig,
bare kjøper og selger de selve pengene.
Og hva tror du de gjør med gjeld?
Riktig - de handler med den.
De kjøper og selger gjeld, og tjener på det.
enten det er kredittbytte
eller samleobligasjoner for forbrukergjeld
eller kompliserte triks med derivativer.
Slik kan de kamuflere gjelden for et helt land
som da investeringsbanken Goldman Sachs
og Hellas slo seg sammen
og nesten veltet hele den europeiske økonomien.
Og når vi snakker om børsen og Wall Street
har vi et helt nytt nivå av galskap
som bygger på verdisekvensen i pengene.
Alt du trenger å vite om markeder
ble skrevet i en lederartikkel i Wall Street Journal
for noen år siden.
Artikkelen het: "Leksjoner fra en hjerneskadd investor"
I denne lederen ble det forklart
hvorfor folk med en liten hjerneskade
blir bedre investorer
enn de med vanlig hjernefunksjon.
Grunnen? De som har en liten
hjerneskade, har ingen empati.
Det er forklaringen. Om du mangler empati
blir du en flink investor
ergo aler de fram folk uten empati på Wall Street.
Hvis du skal inn der og ta avgjørelser
og handle aksjer, er det en fordel om du
ikke har noen medfølelse eller tanke om at
det du gjør rammer dine medmennesker.
Så de avler fram roboter.
Disse folkene mangler sjel
og siden de helst ikke vil lønne folk,
lager de nå roboter - ekte roboter -
som handler aksjer basert på algoritmer.
Ved den store børsskandalen satte Goldman Sachs
opp en datamaskin ved siden av New York-børsen.
Denne, som ble kalt en "samlokalisert" maskin,
agerer før andre på børsen
og treffer børsen med store ordre
slik at den skjærer av
kroner og ører på aksjehandelen.
Akkurat som om den slurper i seg penger hele dagen.
I fjor kjørte de 30 eller 60 dager i ett kvartal uten
en eneste tapsdag,
de tjente faktisk millioner hver dag?
Det er statistisk umulig!
Da jeg arbeidet på børsen, så var metoden slik
at alle smører oppover.
Meglerne smører kontoransvarlig
kontorsjefen smører regionssjefen
regionssjefen smører
den nasjonale sjefen.
Det er helt vanlig.
Hvem får det største julegratialet hos et
meglerhus? Han som passer på at reglene blir fulgt.
Denne offiseren sitter der hele dagen;
han passer på at ingen
bryter reglene på børsen,
og at du følger loven.
Joda, men du kan selvfølgelig smøre
denne tjenestemannen også,
ja visst, du følger jo reglene!
Så hvordan har svindelen blitt satt i system?
Den er ikke lenger noe biprodukt.
Svindelen er selve systemet.
Det blir som den gamle Woody Allen-vitsen:
"Doktor, broren min tror han er en kylling!"
Og doktoren svarer: "ta en pille og
det bør helbrede ham."
"Nei, doktor, du skjønner ikke;
vi trenger eggene."
Greit?
Alle disse korrupte kravene går fram og tilbake
mellom bankene
og genererer honorarer
skaper bonuser
og har blitt det som virkelig sparker fart i BNP
i de forente staters økonomi
selv om de i utgangspunktet er svindel
som aldri, noen gang, kan betales tilbake.
De skaper, genererer og forsikrer intet,
Hvis jeg skriver 20 mrd dollar på en serviett
og selger den til J P Morgan, og han skriver
20 mrd dollar på en annen serviett,
og så bytter vi servietter på en bar,
og gir hverandre en kvart % i honorar,
da blir det en fet julebonus.
Da kan vi føre inn en 20 milliarders serviett i bøkene
selv om den er verdiløs inntil det øyeblikket
systemet ikke lenger kan absorbere
servietter. Da går vi til myndighetene
for å bli kausjonert for.
Verdens børsmarked er nå ansvarlig for
de rundt 700 trillioner dollar
i utestående svindel-gjeld,
kjent som derivater,
som venter på kollaps.
En verdi som er over ti ganger så stor
som brutto nasjonalproduktet
for hele planeten jorden.
Og nå har vi sett hvordan myndighetene
kausjonerer for bankene og selskapene...
litt pussig, når myndighetene faktisk
låner pengene sine av banken i utgangspunktet.
Nå ser vi forsøk på å kausjonere ut et helt land
ved at andre land slår seg sammen
gjennom de internasjonale bankene.
Hvordan kausjonerer man for kloden?
Det er knapt et land der ute som er gjeldfritt.
Flommen av store gjeldsofre vi nå har sett
er nok bare begynnelsen, om vi tar matematikken med.
Bare i USA er det kalkulert at inntektsskatten
må opp i hele 65% pr person
bare for å dekke inn rentene i framtiden.
Økonomene regner med at i løpet av et par tiår
vil 60% av landene på jorda ha gått konkurs.
Men vent litt -- ta det en gang til.
Verden går mot konkurs
hva nå det betyr,
på grunn av en idé vi kaller "gjeld"
som ikke en gang finnes i virkeligheten.
Den er bare del av et spill vi har funnet opp...
og den truer nå livene til
milliarder av mennesker.
Ekstreme oppsigelser - teltbyer - økende fattigdom
vanskelige betingelser - nedskjæring i skolene -
barn som sulter - og andre tilfeller av familier som lider;
alt på grunn av denne utspekulerte ideen...
Er vi helt teite eller?
Hei! Hei! Mars - gamle venn.
Hjelp en bror i nød.
Bli voksen, du da.
Saturn! Åssen går det?
Husker du da vi traff hverandre i den
stjernetåken sist?
eh- hør etter, Jord.
Vi begynner å bli veldig lei av deg.
Du har fått alt, og allikevel sløser du det bort.
Du har rikelig av ressurser, og det vet du.
Hvorfor kan du ikke bare vokse opp og lære
å ta ansvar for Guds skyld.
Du gjør moren din ulykkelig.
Du får klare deg selv, kompis.
Samma det.
[Offentlig Helse]
Med alt dette tatt i betraktning...
fra sløsemaskinen kjent som markedssystemet-
til gjeldsmaskinen kjent som pengesystemet-
som dermed skaper pengemarkedsparadigmet
som definerer den globale økonomien i dag...
finnes det en konsekvens som løper gjennom
hele maskineriet:
Ulikhet.
Enten det er markedssystemet som skaper en naturlig
gravitasjon mot monopol og maktforening
som også skaper lommer av rike industrier
som rager over andre
uansett nytte -
som faktumet at ledende
hedgefondledere på Wall street
tar nå med seg hjem over 300 millioner dollar i året
for å tilføre så og si ingenting.
Mens en forsker som søker en kur for en sykdom
og forsøker å hjelpe menneskeheten
kanskje tjener 60,000 dollar i året hvis han er heldig.
Eller om det er pengesystemet
som har klasseskille bygd inn i strukturen.
For eksempel:
Hvis jeg har 1 million dollar til overs og setter det på en sparekonto
med 4% renter-
vil jeg tjene 40,000 dollar i året.
Uten bidrag til samfunnet- ingenting.
Men hvis jeg imidlertid er en lavklasseperson og må ta lån
til å kjøpe en bil eller et hjem
betaler jeg renter som,
på abstrakt vis,
går til å betale millionæren med 4% rente.
Å stjele fra de fattige for å betale de rike
er innebygget i pengesystemet.
Du kan gjerne kalle det et strukturalisert klassesystem.
I historien har alltid klasseskiller vært sett på
som urettferdige,
men de er nok likevel akseptert overalt
siden 1% av verdens befolkning nå eier 40% av rikdommene.
Men om vi ser bort fra den materielle siden
så er det noe annet på gang
under ulikhetens overflate,
som forårsaker en ufattelig utarming av folkehelsen.
Jeg tror at folk ofte blir forvirret av kontrasten
mellom samfunnets materielle suksess
- vi er rikere enn noen gang -
og alle manglene i samfunnet.
Hvis du ser på voldsraten,
eller tilfellene av pillemisbruk eller selvskading
blant unge; eller sinnslidelser,
så er det helt klart noe fundamentalt feil
ved våre samfunn.
De sakene jeg har regnet opp
viser bare at den følelsen folk har hatt
i hundrevis av år, at ulikhet splitter
og ødelegger et samfunn.
Denne følelsen er sannere enn vi har trodd.
Ulikhet skaper svært kraftige psykologiske og sosiale effekter.
Det henger kanskje mer sammen med følelsen av
overlegenhet og underlegenhet.
Den slags klasseskille -
som vel hører sammen med respekt eller mangel på sådan -
at de på bunnen blir sett ned på.
Dette er en av grunnene til at vold er mer utbredt
i samfunn med tydelige klasseskiller.
Å bli sett ned på og ikke få respekt kan ofte
sette i gang volden.
Om det var mulig å trekke fram ett prinsipp
som er det viktigste for å
unngå vold,
blir det "Likhet".
Den ene faktoren
som påvirker voldelighetsraten mest
er mengden likhet mot graden av ulikhet
i et samfunn.
Så det vi ser på er en slags
generell, sosial funksjonsforstyrrelse.
Det er ikke bare en eller to ting som går galt
mens ulikheten stiger,
det virker som om det er alt, enten vi snakker om
kriminalitet eller helse eller psykiske sykdommer.
En av de virkelig urovekkende oppdagelsene i offentlig helse
er at man aldri må gjøre den tabben å være fattig.
Eller å bli født fattig.
Helsen din betaler for det på uendelig mange måter:
noe som er kjent som det 'sosioøkonomiske helseskråplan'
Når du beveger deg nedover fra høyeste punkt
i samfunnet, hva gjelder sosioøkonomisk status,
blir helsen dårligere for hvert trinn
i forhold til ørten forskjellige sykdommer.
Levealderen går ned.
Barnedødeligheten opp -
alt du kan tenke deg.
Så en viktig diskusjon har vært
hvorfor dette skråplanet eksisterer.
Et enkelt og åpenbart svar:
hvis du er kronisk syk, kommer du
ikke til å være særlig produktiv
så helsetilstanden påvirker sosioøkonomiske forskjeller.
Det er ikke sånn i det hele tatt.
det er så enkelt som at
du kan se på 10-åringers
sosioøkonomiske status,
og den kommer til å si noe om helsen deres
tiår senere.
Så sånn henger det sammen.
Det neste som springer deg i øynene -
fattige folk har ikke råd til å gå til legen...
gjelder det tilgang på helsetjenester?
Det har ingenting med det å gjøre
fordi du ser det samme skråplanet
i land med universelle helsetjenester og
sosialisert pleie.
Greit - neste "enkle forklaring":
Jo fattigere du er, gjennomsnittlig, jo mer sannsynlig er det
at du begynner å røyke
og drikke og ha en usunn livsstil.
Ja, disse omhyggelige studiene viser at
fattigdom står for om lag en tredel av variablene.
Hva annet er det?
Det som står igjen er å ha en masse man må gjøre
på grunn av stresset som følger fattigdommen.
Jo fattigere du er, selv om du begynte
med å ha en dollar lavere inntekt enn Bill Gates...
jo fattigere du er i USA
jo dårligere helse har du, i gjennomsnitt.
Dette viser oss noe viktig:
samspillet mellom helse og fattigdom,
handler ikke om å være fattig, men å føle seg fattig.
I stadig større grad ser vi det kroniske stresset
ha betydning for helsen.
Men den viktigste kilden til stress
er kvaliteten i ens sosiale omgang.
Og er det noe som minker kvaliteten i
sosial omgang, er det
den sosialøkonomiske klassedelingen i samfunnet.
Det vitenskapen nå har vist, er at
stresset du får av å leve i et klassedelt samfunn,
uavhengig av materiell velstand,
fører med seg en mengde helseproblemer.
Jo større ulikhet, jo verre blir de.
Levealder: høyere i land med større likhet.
Stoffmisbruk: mindre i land med større likhet.
Sinnslidelser: mindre i land med større likhet.
Sosial kapital - i hvor stor grad man
stoler på hverandre:
Selvfølgelig større i land med større likhet.
Utdannelsesresultater: bedre i land med større likhet.
Selvmordsrater: lavere i land med større likhet.
Forbrytelser og fengslede:
færre i land med større likhet.
Det fortsetter og fortsetter:
Barnedødelighet - fedme - tenåringsfødsler:
Lavere i mer likestilte samfunn.
og kanskje enda mer interessant:
Innovasjon: Bedre i mer likestilte land.
Som utfordrer den urgamle idèen om at et konkurransedrevet,
klassedelt samfunn er mer kreativt og oppfinnsomt.
Videre har en studie fra Storbritannia
kalt WhiteHall-forsøket,
bekreftet at det finnes en sosial distribusjon av sykdom
mens du går fra toppen av den sosioøkonomiske stigen
til bunnen.
For eksempel ble det oppdaget at laveste trinn
i hierarkiet hadde 4 ganger flere tilfeller
av dødsfall, basert på hjertesykdommer,
enn det høyeste trinnet.
Og dette mønsteret består, uavhengig av tilgangen til helsetjenester.
Derfor - jo verre en persons relative finansielle status er,
dess dårligere kommer dennes gjennomsnittlige helse til å være.
Dette fenomenet har sine røtter i det som kan kalles
'Psykososialt Stress'
og den er grunnlaget for de største sosiale forstyrrelsene
som plager samfunnet vårt i dag.
Årsaken?
Pengemarkedssystemet.
Vær klar over dette:
Den som ødelegger mest av økologien...
Den største kilden til sløsing, uttømming og forurensning...
Den største leverandøren av vold-
krig - kriminalitet - fattigdom - dyremishandling og inhumanitet..
Den største drivkraften til sosiale og personlige nevroser...
Mentale plager - depresjonsangst...
For ikke å si, den største kilden til sosial lammelse
som hindrer oss i å bevege oss mot nye metoder
for personlig helse, global bærekraft
og fremskritt på denne planeten-
er ikke en korrupt regjering eller lovgivning...
ikke en løpsk bedrift eller bankkartell...
ikke en feil i menneskenaturen...
og ikke en slags hemmelig kabal som kontrollerer verden.
Det er faktisk:
Det sosioøkonomiske systemet i seg selv
i dets grunnvoll.
[Del 3: Prosjekt Jord]
La oss innbille oss et øyeblikk at vi hadde
muligheter til å forme samfunnet fra bunnen av.
Hva om vi, rent hypotetisk,
oppdaget en kopi av planeten jorda
og den eneste forskjellen mellom de to
planetene, var at
mennesket ikke hadde oppstått på den nye.
Den ville være et helt blankt ark.
Ingen land, ingen byer, ingen forurensning, ingen republikanere
bare et åpent jomfruelig landskap.
Hva ville vi gjort her?
Vel, først måtte vi finne et "mål". Ikke sant?
Ett trygt mål ville vært å overleve.
Ikke bare det, men overleve optimalt, med helse
og framgang.
De fleste ønsker å leve,
og vil helst gjøre det uten lidelse.
Derfor vil grunnlaget for sivilisasjonen
være så hjelpsom og støttende som mulig, og
altså bærekraftig for menneskeliv.
Ta hensyn til hva et menneske behøver
-alle mennesker på jorda -
samtidig som man fjerner det som
kan være skadelig for oss i det lange løp.
Der har vi ett mål: "Maksimum Bæreevne".
så kan vi se på "metodene".
Hvordan går vi i gang her?
La oss se -
sist jeg sjekket var politikk en metode for å drive samfunnet;
hva sier høyre, venstre, sosialister
og konservative om samfunnsdesign?
Hmmmmm... Ingen verdens ting.
Javel. Hva med religionen?
Den store skaperen må da ha etterlatt seg noen arbeidstegninger?
Nei... ikke noe som lar seg spore opp.
Ja vel. Hvilke muligheter har vi da?
Det finnes noe som heter "vitenskap".
Vitenskapen er unik, i det at metoden krever at alt skal
testes og gjøres om igjen. Ikke bare ideene,
men alt vitenskapen kommer med, lar seg gjendrive.
Altså; til forskjell fra politikk og religion
har ikke vitenskapen noe ego
og alt den foreslår har muligheten av å bli
motbevist etter hvert.
Den tviholder ikke på noe, og beveger seg hele tiden.
Vel, det låter naturlig nok for meg.
Da har vi vitenskapens status tidlig i det
21. århundre å basere oss på,
sammen med vårt mål: "Maksimum bærekraft"
for menneskerasen.
Hvor begynner vi vår oppgave?
Det første spørsmålet som må besvares er:
Hva trenger vi for å overleve?
Svaret er selvfølgelig: Planetens ressurser.
Om dette er vannet vi drikker, energien vi benytter,
eller materialene vi bruker til å bygge verktøy og ly.
Planeten har et stort lager av ressurser -
og mange av disse trenger vi for å overleve.
Og når vi vet det,
blir det viktig å finne ut hva vi har og hvor det er.
Altså må vi sette i gang en undersøkelse.
Vi lokaliserer og identifiserer hver eneste fysiske ressurs på planeten
og mengden som finnes hvert sted.
Alt fra kobberminer til steder hvor vindkraft ser
ut til ha noe for seg,
eller ferskvannskilder.
Vi kalkulerer fiskebestander
og finner den beste dyrkningsjorda, osv.
Men når vi mennesker skal
forbruke disse ressursene over tid,
skjønner vi at det holder ikke å finne ut hva og hvor,
vi må også holde øye med ressursene.
Vi må være sikre på at vi ikke går tom for noe...
det hadde vært ille.
Vi må både finne ut hvor mye vi bruker
og hvor lang tid det tar å fornye.
Hvor lang tid tar det for eksempel for et
tre å vokse opp, eller en kilde å fornye seg.
Dette kaller vi "Dynamisk Likevekt".
Med andre ord: hvis vi bruker opp trærne fortere enn de gror
har vi et stort problem, for det blir ikke bærekraftig.
Men hvordan skal vi kunne følge med på dette
særlig når vi erfarer at alt dette
er spredd over hele kloden.
Vi har svære gruver i det vi kaller Afrika
og energikilder i Midtøsten, store muligheter for
tidevannskraft på Atlanterhavskysten av Nordamerika,
størst ferskvannsforekomst i Brazil, osv.
Vel, gode gamle vitenskap har et forslag:
Det kalles "systemteori".
Denne teorien anerkjenner at den naturlige verden,
fra menneskekroppen til biosfæren,
ja helt ut til solsystemets krefter,
er ett stort, sammenhengende system.
Akkurat som våre celler henger sammen for å forme organer,
og organene henger sammen for å forme kroppene våre,
og kroppene våre ikke kan leve uten jordas ressurser,
som luft, sol og vann, er vi linket sammen med jorda.
Og så videre.
Altså, vi gjør som naturen foreslår og slår sammen
alle data om tilfang og bruk, og lager et system til å kjøre det.
Et Globalt Ressursforvaltningssystem, som kan
holde øye med hver eneste relevante ressurs på planeten.
Vi har ingen logiske alternativ om målet vårt er å overleve
på sikt som art. Vi må følge med på sakene.
Når det er sagt, kan vi se på produksjonen.
Hvordan skal vi benytte alt dette her?
Hvordan skal vi produsere og hva trenger vi
for å gjøre ting så bra som mulig,
og bedre vår bærekraft?
Det første som slår ned i oss er at
vi hele tiden trenger å bevare det vi har.
Planetens ressurser er uansett begrensede.
Da blir det viktig å være "strategisk".
"Strategisk Bevaring" er sentralt.
Det andre vi oppdager, er at noen ressurser
ikke er så bra som andre.
Faktisk har noe av dette en elendig virkning
på miljøet når du tar det i bruk,
og dette virker inn på vår egen helse.
For eksempel: olje og fossile brennstoffer, uansett hvordan man ser på det,
slipper løs noen veldig ødeleggende virkestoffer i miljøet.
Derfor er det ekstremt viktig at vi kun bruker sånne ting
når vi virkelig må - hvis vi i det hele tatt må det.
Heldigvis for oss har vi masse sol- vind- tidevanns- bølge-
varmedifferensial- og jordvarmemuligheter til energiproduksjon
sånn at vi kan lage objektive strategier om hva vi bruker og hvor,
for å unngå det som kan kalles "negative tilbakevirkninger"
eller det som gjennom produksjon eller bruk
skader miljøet og derfor, oss selv.
Vi vil kalle dette "Strategisk trygghet"
som vi parer med vår "Strategiske bevaring".
Men produksjonsstrategier stopper ikke der.
Vi kommer til å trenge en "Effektivitetsstrategi"
for selve produksjonsmekanismen.
Og vi merker at det er i alle fall
tre bestemte regler vi må følge:
En: Hver vare vi produserer må være
formet til å vare så lenge som mulig.
Selvfølgelig, jo fortere ting bryter sammen
dess mer ressurser trenger vi for å erstatte dem
og mer avfall blir produsert.
To: Når ting bryter sammen
og ikke lenger kan brukes av en eller annen grunn
er det ekstremt viktig at vi gjenvinner, eller resirkulerer mest mulig.
Produksjonsformen må altså ta dette direkte med i
betraktningen med én gang.
Tre: Hurtigutviklende teknologier, sånn som elektronikk
som raskest blir teknologisk utdatert
må være formet for å
forutse og skaffe seg fysiske oppdateringer.
Det siste vi vil gjøre er å kaste et hel datasystem
bare fordi det har en ødelagt del eller er utdatert.
Så vi former altså komponentene slik at de lett kan oppdateres
del for del, standardisert og universelt utskiftbart
i tråd med trendene i den teknologiske utviklingen.
Og når vi innser at mekanismene bak "strategisk vedlikehold",
"strategisk sikkerhet" og "strategisk effektivitet"
er rent tekniske overveielser
blottet for enhver menneskelig mening eller føring,
så setter vi simpelthen disse strategiene opp i en datamaskin,
som kan overveie og beregne alle relevante variabler
noe som igjen fører til at vi alltid kommer fram til den
absolutt beste metoden for en bærekraftig produksjon
basert på nåværende, tilgjengelig kunnskap.
Og mens det hele kan høres komplisert ut,
er dette bare en gigantisk kalkulator
for å ikke snakke om at et slikt flervariabelt system
som er i stand til å overvåke og regne ut beslutninger,
allerede blir brukt verden rundt i i dag
for enkelte spesielle formål. Det er rett og slett en kalkyle.
Så...
Nå har vi ikke bare vårt "ressursforvaltningssystem"
men også et system for "produksjonsforvaltning ";
prosesser som lett kan bli automatisert ved hjelp av datamaskiner
for å maksimere effektivitet, vedlikehold og sikkerhet.
Informasjonsvirkeligheten er at hjernen til et menneske
eller en gruppe mennesker, ikke klarer å finne det som skal spores opp.
Det må gjøres av datamaskiner og det er fullt mulig.
Og dette tar oss til neste skritt: Distribusjon.
Hvilke bærekraftige strategier vil fungere her?
Vel, siden vi vet at den korteste
distansen mellom to punkter er en rett linje,
og siden det trengs energi til å drive transportkjøretøy,
så blir det mer effektivt jo kortere distanse.
Å produsere vare i ett kontinent og frakte det til et annet
kan bare forsvares om de aktuelle varene ikke kan
produseres i den regionen.
Ellers er det bare hensiktsløst.
Vi må lokalisere produksjonen, så distribueringen blir enkel,
kjapp, og krever minst mulig energi.
Vi skal kalle dette "nærhetsstrategien",
noe som simpelthen betyr at vi minsker
frakten av varene så mye som mulig
uansett om det er råvarer eller ferdige forbruksvarer.
Selvfølgelig er det viktig
å være klar over hva slags varer som blir transportert og hvorfor...
Og dette faller inn under kategorien "etterspørsel".
Etterspørsel er rett og slett hva mennesker trenger for å være
friske og ha en høy livskvalitet.
Spekteret av materielle menneskelige behov
rangerer fra kjernen av livsnødvendigheter
som mat, rent vann og husly...
til sosiale og underholdende varer som gir avslapning
og personlig - sosial nytelse -
som begge er viktige faktorer for helhetlig menneskelig og sosial helse.
Så - helt greit - har vi en ny undersøkelse.
Folk beskriver sine behov, etterspørselen blir
vurdert og produksjonen begynner basert på etterspørselen.
Og siden nivået av etterspørsel av forskjellige varer vil
variere naturlig og endre seg i forskjellige regioner
Må vi skape et "Etterspørsel/Distribusjonssporingssystem"
for å unngå overskridelser og manko.
Denne idèen er selvfølgelig gammelt nytt
hver eneste store butikkjede i dag bruker den
for å sikre at de har orden på varelageret.
Men denne gangen sporer vi i global målestokk.
Men vent litt. Vi kan egentlig ikke forstå etterspørsel ordentlig
hvis vi ikke tar hensyn til den faktiske bruken av selve varen.
Er det logisk og bærekraftig for hvert eneste menneske
å ha én av alt som blir lagd. Uavhengig av bruken?
Nei. Det ville helt enkelt være bortkastet og ineffektivt.
Hvis en person har et behov for en vare, men kun i ca.
45 minutter per dag i gjennomsnitt,
vil det være mye mer effektivt hvis
den varen ble tilgjengelig for dem
og andre når det var nødvendig.
Mange glemmer at det ikke er varen de vil ha
men meningen med den varen.
Når vi innser at varen i seg selv
bare er så viktig som dens bruk
ser vi at "ytre restriksjoner"
eller det vi kanskje ville kalt "eierskap"
er ufattelig sløsende og miljømessig ulogisk
på en økonomisk grunnleggende måte.
Så vi må utvikle en plan kalt: "Strategisk Tilgang".
Dette vil være grunnlaget for vårt
"etterspørsel/distribusjon sporingssystem",
noe som sørger for at vi kan etterkomme
befolkningens behov for tilgang til
det de måtte trenge, når de måtte trenge det.
Når det gjelder å få tak i varer
virker det bra med sentraliserte og lokale
tilgangssentre, og slike varesentre kan stort sett
plasseres i nærheten av befolkningen.
Da kan en person ta det han trenger, benytte det,
og når han ikke lenger har bruk for det, levere tilbake.
Nesten som et bibliotek fungerer i dag.
Ikke bare kunne disse senterne være en del av
samfunnet på samme måte som dagligvarebutikker i dag;
men spesialiserte sentre kan ligge i spesielle områder
der visse varer ofte blir brukt og
dette fører til energisparing på grunn av mindre frakt.
Og når dette "etterspørsel / sporingssystemet" først er i rute,
går vi løs på vårt "produksjonforvaltningssystem"
og følgelig, på vårt "ressursforvaltningssystem",
og dermed skaper vi en samlet, dynamisk oppdaterende,
global økonomiforvaltningsmaskin
som simpelthen sørger for at vi som rase forblir levedyktige
og det starter med å sikre våre begrensede ressurser
og videre sørger vi for at vi bare skaper de beste,
de mest strategiske varene
mens vi distibuerer alt på
den mest intelligente og effektive måten.
Og det unike resultatet av denne vedlikeholdsbaserte tilnærmingen,
som mange ser som lite intuitiv,
er at denne logiske "fra bunnen"-bygde
empiriske vedlikeholds- og effektivitetsprosessen,
som kun definerer menneskerasens egentlige bæreevne,
vil trolig realisere noe som aldri før er sett i menneskenes historie.
Tilgang i overflod...
ikke bare for en prosentdel av verdens befolkning...
men for hele sivilisasjonen.
Denne økonomiske modellen som nettopp ble grovt skissert...
denne ansvarsfulle systematiske tilnærmingsmåten for total
ressursforvaltning og prosesser som er
designet for å
ta vare på menneskeheten som helhet
på den mest effektive og bærekraftige måten,
kan kalles:
en "RESSURSBASERT ØKONOMI"
Idèen ble definert på 1970-tallet av
den strukturelle ingeniøren - Jacque Fresco.
Han forstod allerede da at samfunnet var på kollisjonskurs
med naturen og seg selv - ikke bærekraftig på noe nivå
og hvis ting ikke forandret seg
ville vi ødelegge oss selv, på den ene eller den andre måten.
Er alle disse tingene du sier, Jacque...
kan de bli bygd med det vi kjenner til i dag?
Eller gjetter du bare... basert på det vi vet i dag.
Nei, alle disse tingene kan bygges med det vi kjenner til i dag.
Det vil ta 10 år å forandre Jordens overflate.
Å gjenoppbygge verden til å bli Edens Hage igjen.
Valget ligger hos deg.
Idiotien av et atomvåpenløp...
utviklingen av våpen...
forsøkene på å løse dine problemer politisk
ved å velge dette politiske partiet eller det andre...
at all politikk er innhyllet i korrupsjon.
La meg si det en gang til:
Kommunisme, sosialisme, fascisme... Demokratene
de liberale - vi vil absorbere alle mennesker.
Alle organisasjoner som tror på et bedre liv for mennesket:
det finnes ikke problemer for negre eller polske problemer
eller jødiske problemer eller greske problemer
eller kvinnelige problemer - det finnes menneskelige problemer!
Jeg er ikke redd for noen; Jeg jobber ikke for noen;
ingen kan ta meg ut av tjenesten.
Jeg har ingen sjef.
Jeg er redd for å leve i det samfunnet vi har i dag.
Vårt samfunn kan ikke opprettholdes av denne typen inkompetanse.
Det var fantastisk - det frie markedssystemet -
for omtrent 35 år siden. Siden da har det vært unyttig.
Nå må vi endre tenkemåten vår eller dø.
Skrekkfilmene i fremtiden vil være vårt samfunn...
i måten det ikke fungerte på
og politikk...
vil være en del av en skrekkfilm.
Vel, mange bruker begrepet "kald vitenskap" i dag
fordi den er analytisk
og de vet ikke engang hva analytisk betyr.
Vitenskap vil si nærmere beregninger
av måten verden fungerer på.
Så den forteller oss sannheten som den er.
En vitenskapsmann forsøker ikke å komme overens med folk.
Han forteller dem om sine funn.
Han må stille spørsmål ved alt
og om noen vitenskapsmenn kommer med eksperimenter som viser
at noen materialer har en viss styrke,
må andre vitenskapsmenn kunne kopiere
det eksperimentet og komme med de samme resultatene.
Selv om en vitenskapsmann føler at en flyvinge,
i følge av matematiske beregninger,
kan tåle en gitt vekt,
stabler de likevel sandsekker på vingene
for å observere når den gir etter og de sier
"mine beregninger var riktige" eller "beregningene var ikke korrekte".
Jeg elsker det systemet fordi det er upåvirket av forutinntatte meninger
og ubundet av tanken om at matte kan løse alle problemer.
En må også sette sin "matte" på prøve.
Jeg tror at ethvert system som kan
bli satt på prøve, bør bli satt på prøve.
Og at alle konklusjoner bør være basert på forskning.
En Ressursbasert Økonomi er simpelthen den
vitenskapelige metoden anvendt på sosiale anliggender -
en tilnærmingsmåte som er fullstending fraværende i verden i dag.
Samfunnet er en teknisk oppfinnelse.
Og de mest effektive metodene for optimalisering av menneskets helse,
fysiske produksjon, distribusjon, byinfrastruktur og lignende
ligger i det vitenskapelige feltet og
teknologi - ikke politikk eller pengebasert økonomi.
Teknologi fungerer på den samme systematiske måten som, la oss si et fly
og det fins ingen "republikansk" eller "liberal" måte å bygge et fly på.
På samme måte er selve naturen den
fysiske plattformen som vi bruker for å bekrefte vår vitenskap
og den er et konstant system -
som stadig viser mer av seg når vår forståelse av den øker.
Den gir helt blaffen i hva du mener
er riktig etter ditt syn..
I stedet får du et valg:
Du kan lære av den, og oppføre deg etter
naturlovene, noe som vil
gi deg god helse og bæreevne...
Eller du kan gå mot strømmen - helt formålsløst.
Det spiller ingen rolle hvor mye du tror på at du kan
reise deg og spasere oppetter veggen,
tyngdeloven vil ikke tillate deg det.
Om du ikke spiser, dør du.
Om ingen berører deg mens du er baby - vil du også dø.
Og det kan høres tøft, men naturen er et diktatur
som vi enten kan høre på og leve i harmoni med
eller protestere mot og ta konsekvensene.
En Ressursbasert Økonomi er ikke annet
enn et sett sikre, levedyktige oppfatninger
hvor alle avgjørelser er basert på
maksimum bæreevne for mennesker og miljø.
Her er det basale "Livsgrunnlaget" tatt med
i betraktningen, som alle mennesker deler
uansett religiøs tro eller politisk overbevisning.
En slik tilnærming er ikke kulturelt betinget.
Det er ikke spørsmål om meninger.
Menneskelige behov er og blir menneskelige behov
og ved å ha tilgang til livsnødvendigheter som ren luft,
rent vann og næringsrik mat,
sammen med et positivt, forsterkende, stabilt
nærende og ikkevoldelig miljø, kan vi styrke
vår fysiske og psykiske helse,
vår utvikling,
og altså artens sjanser til å overleve.
En Ressursbasert Økonomi
vil basere seg på tilgjengelige ressurser.
Du kan ikke bare frakte masse folk til en øy
eller bygge en by til 50.000 folk uten å
ha sikret livsnødvendighetene.
Så når jeg bruker begrepet "forståelig systemtilnærming"
snakker jeg om først å få en oversikt,
for så å finne ut hva området kan skaffe -
ikke bare en arkitekt-tilnærming -
ikke bare en design-tilnærming -
vi må ta utgangspunkt i alle de behov som kan
bedre menneskenes liv,
og det er hva jeg mener med integrert tenkning.
Mat, klær, ly, varme, kjærlighet -
Alle de tingene er nødvendige,
og om folk blir hindret noe av dette,
får du et svakere menneske, ett som fungerer dårlig.
Som vi har sett, vil måten en ressursbasert økonomi fungerer,
med sin tilnærming til utvinning, produksjon og distribusjon,
basert på sanne, økonomiske mekanismer eller strategier,
føre til effektivitet og
bærekraft i alle deler av økonomien.
Om vi da skal fortsette denne logiske tankerekken,
hva blir neste trinn?
Hvor vil alt dette manifestere seg?
Byene.
Innføringen av byen er noe som definerer moderne sivilisasjon.
Byen skal gi effektiv tilgang til livets nødvendigheter
sammen med økt sosialt samvær og samfunnsliv.
Så hvordan skal vi designe en ideell by?
Hvilken form bør den ha?
Kvadratisk? Rektangulær?
I og med at vi skal flytte oss rundt i den,
kan vi jo lage avstandene like store for alle..
ergo en sirkel.
Hva skal byen inneholde?
Da trenger vi boligområder, produksjonsarealer,
kraftsentra; et jordbruksområde.
Men vi skal også styrke mennesket - altså kultur
natur, rekreasjon og utdanning.
Så la oss ta med en hyggelig park
underholdnings- og eventområder for kulturformål
og steder for undervisning og forskning.
Og siden vi jobber med en sirkel,
virker det logisk å plassere funksjonene i belter
som vil variere etter hvor mye plass som trengs
og disse må ha lett tilgang.
Bra.
Hvis vi skal gå mer i detalj:
Først må vi se på den sentrale infrastrukturen
eller byens indre organer.
Distribusjon av vann, varer,
avfall og energi.
I dag har vi vann og avløp i rør under bakken.
Dette konseptet kan vi utvide til også
å omfatte avfallshåndtering og varelevering.
Slutten for postmannen og søppelmannen.
Vi bygger det inn. Man kan også benytte
rørpost og lignende teknikker.
Det samme gjelder transport.
Den må også integreres og designes strategisk, slik at
man kan redusere eller helt kutte ut forurensende, løse biler.
Trikker, belter, rullebånd
og magnetiske tog, som frakter deg hvor som
helst i byen, til og med opp og ned,
og som kan bringe deg til andre byer også.
Og om du skulle trenge en bil
er den satellittstyrt med tanke på sikkerhet og integritet.
Denne teknologien er i bruk allerede i dag.
Trafikkulykker dreper om lag 1,2 millioner mennesker årlig;
og skader rundt 50 millioner.
Dette er absurde og helt unødvendige tall.
Med effektivt bydesign og automatiske, førerløse biler
kan denne dødsraten omtrent forsvinne.
Jordbruk.
Dagens vilkårlige, industrielle sparekniv-metoder
fulle av giftstoffer, kunstgjødsel og andre midler
har ødelagt mye av
planetens dyrkbare jord
ved siden av å forgifte kroppene våre.
Faktisk finner man industri- og landbruksgiftstoffer
i alle mennesker som blir testet, inkludert barn.
Heldigvis finnes et lysende alternativ -
vannkulturer og luftkulturer helt uten jord,
hvor også behovet for vann og næringsstoffer
er opp til 75% lavere enn i dag.
Mat kan i dag dyrkes organisk i stor skala
inne i lukkede, vertikale farmer.
En 50-etasjes bygning med grunnflate på ett mål
kan faktisk dyrkes uten bruk
av insektgifter og hydrokarboner.
Dette er framtidens industrielle dyrkning.
Effektiv, ren og i overflod.
Slike avanserte systemer kan bli en del av
det vi har i jordbruksbeltet
som igjen produserer alt det byens folk trenger
uten at vi må importere noen ting
og da sparer vi tid, avfall og energi.
Og når vi snakker om energi -
Energiområdet vil ha en systematisk tilnærming
til å høste elektrisitet fra utømmelige, fornybare medier
- særlig vind, sol, jordvarme og varmevekslere
og ved åpent vann - tidevann og bølgekraft.
For å unngå svikt og sørge for
et positivt netto energibruk.
vil disse systemene integreres
og hjelpe hverandre ved behov,
samtidig som ekstra energi lagres i
store lagre under bakken
så intet går til spille.
Dermed driver byen seg selv, og i tillegg:
noen strukturer vil ha egen strøm
og genere elektrisitet ved solvarme-maling,
pressomformere, termostateffekt
og andre ressurser som ikke er tatt i bruk foreløpig.
Men da må man spørre:
Hvordan skaper man denne teknologien
og disse varene i utgangspunktet?
Dette fører oss til produksjonen:
I industribeltet ligger sykehus og slikt
men her er også hovedkvarterene for produksjon.
Råvarene kommer inn
på den måten vi snakket om;
det globale ressursforvaltningssystemet -
etterspørselen blir dannet av byens befolkning.
Når det gjelder selve produksjonsteknikken
må vi ta opp et nytt, kraftig fenomen
som nylig har oppstått i menneskehistorien
og som kommer til å forandre alt.
Det kalles mekanisering
eller automatisering av arbeid.
Så, om du ser deg omkring, vil du oppdage at nesten
alt vi bruker i dag
blir bygget på automatisk vis.
Skoene dine, klærne dine, hvitevarene dine, bilen din og så videre...
Alt er bygget av automatiserte maskiner.
Kan man si at samfunnet ikke er
påvirket av disse store teknologiske fremskrittene?
Selvsagt ikke.
Disse systemene peker mot en ny struktur
og nye behov, og utdaterer samtidig en god del ting.
Utvikling og bruk av teknologi
har økt eksponensielt.
Altså vil automatisering utvilsomt fortsette. Man kan ikke holde tilbake
teknologi som rett og slett er fornuftig.
Automatisering av arbeid ved hjelp av teknologi er felles for
alle store sosiologiske omveltninger i menneskets historie.
Fra revolusjonen innen landbruket og oppfinnelsen av plogen
til den industrielle revolusjon med oppfinnelsen av maskinen,
til informasjonsalderen vi lever i nå, med alt det som er
av avansert elektronikk og datamaskiner.
Med dagens avanserte produksjonsmetoder
utvikler nå mekaniseringen seg på egen hånd.
Vekk fra tradisjonelle metoder
som å sette sammen enkeltkomponenter,
til en avansert metode der produktet
skapes i én enkelt prosess.
Som de fleste ingeniører lar jeg meg fascinere av biologien fordi
den er full av eksempler på ekstraordinære ingeniørløsninger.
Biologi er i essensen studiet av objekter som kopierer seg selv.
Det er en vel så god beskrivelse av "livet" som noen annen.
Og, som ingeniør har jeg alltid blitt fengslet av konseptet
selv-kopierende maskiner.
Rep-Rap er en tre-dimensjonal printer -
altså er det en skriver man kopler til datamaskinen, som
ikke skaper to-dimensjonale, beskrevne ark, men som
skaper reelle, tredimensjonale gjenstander.
Dette er det intet nytt ved.
3-D printere har eksistert i rundt 30 år.
Nyheten med Rep-Rap er at den kan printe nesten alle sine deler.
Så om du har en, kan du lage én til
og gi den til en kamerat,
og printe ut mange andre nyttige saker.
Du kan printe ut enkle husholdningsvarer
eller karosseriet til en bil i én vending.
Avansert automatisk 3-D-trykk har nå et
potensial til å forandre alle produksjonsgrener
også boligbygging.
Konturstøping er
egentlig en fabrikasjonsteknikk -
såkalt 3-D-printing - hvor man bygger tredimensjonale
gjenstander ut fra en datamodell.
Med denne teknikken er det mulig,
ved hjelp av en maskin, å bygge en
bolig på 70 kvm på én dag.
Årsaken til at folk er interessert i automatisk
konstruksjon, er at det bringer med seg flere fordeler.
Bygningsarbeid er svært tungt
og selv om det gir en del arbeidsplasser
har det også sine ulemper.
Det er for eksempel den farligste jobben som finnes.
Det er verre enn jordbruk og gruvedrift.
Yrket har den høyeste dødsraten nesten over alt.
Og så har vi avfallet, da.
Et vanlig hus i USA innebærer mellom 3 og 7 tonn avfall.
Enormt, når vi tenker på hvor mye som bygges
og vet at 40% av alle materialer
går med til konstruksjoner.
Altså sløses det kraftig med ressursene
og dette gir også store miljømessige tap.
Å bygge et hus med planker, hammer og spiker
i dagens tekniske verden, er temmelig absurd
og vil ta den samme veien som arbeiderklassen
gjorde da den forsvant ut av manufaktur i USA.
I et nylig studie av David Autor ved MIT
kommer det fram at middelklassen i USA er utdatert
og i ferd med å bli erstattet av maskiner.
Mekanisering er rett og slett mer produktivt,
effektivt og bærekraftig enn mennesker
i nesten alle sektorer i dagens økonomi.
Maskiner trenger ikke ferier, pauser, forsikring eller pensjon
og de kan arbeide 24 timer om dagen, hver dag.
Sammenliknet med menneskelig arbeidskraft er
produksjonspotensialet og nøyaktigheten uovertruffen.
I korte trekk; repetitive menneskebaserte arbeidsoppgaver blir
etter hvert foreldede og upraktiske verden over
og arbeidsløsheten man ser i dag er
stort sett blitt så høy på grunn av
teknologisk effektiviseringsutvikling.
I flere år har markedsøkonomer ignorert denne voksende tendensen
som vi kan kalle "Teknologisk Arbeidsløshet"
fordi det så ut som nye sektorer stadig dukket opp for å
absorbere de ledige arbeiderne.
For tiden er servicesektoren det eneste stedet å gå til.
Den sysselsetter nå omkring 80% av amerikansk arbeidskraft
og de fleste andre industriland har en lignende andel.
Men denne sektoren får stadig
større konkurranse fra automater,
automatiske restauranter og til og med automatiske butikker.
Økonomer medgir endelig
det de har benektet i årevis:
Teknologisk arbeidsløshet hausser ikke bare opp den
nåværende arbeidskrisen vi ser verden over
på grunn av den globale økonomiske nedturen,
men øker også den industrielle mekaniseringen
i takt med konjunkturnedgangen.
Haken, som man ennå ikke har innsett
er at jo raskere man mekaniserer for å spare penger;
jo fortere presses menneskelig arbeidskraft ut
og folks kjøpekraft reduseres.
Dette betyr at mens selskapet kan
produsere alt billigere
vil færre og færre folk faktisk ha penger til å handle
uansett hvor billig produktet blir.
Kort sagt betyr dette at "arbeid for inntekt"-spillet
sakte men sikkert går mot slutten.
Om man setter seg ned for å reflektere
over jobber som kan automatiseres i dag,
vil man se at man kunne
erstatte 75% av arbeidsstyrken ved hjelp av
mekanisering over natten.
Derfor er det intet pengemarked
i en ressursbasert økonomi.
Ingen penger...
for det trengs ikke.
En ressursbasert økonomi
anerkjenner mekaniseringens effektivitet
og godtar det den fører med seg.
Den kjemper ikke mot, som dagens økonomi.
Og hvorfor? Det ville være uansvarlig å slåss mot
framskrittet om du er interessert i bærekraftig effektivitet.
Og da er vi tilbake ved by-systemet vårt.
Midtbygget er sentralt plassert
og inneholder både skoler
og holdeplasser for transport -
og der ligger dessuten maskinene som
sørger for de tekniske tjenestene i byen.
Byen er faktisk en stor, automatisk maskin.
Alle tekniske forbindelser har sensorer, slik at
fremdriften i jordbruk, energiutvinning,
produksjon, distribusjon, osv kan følges.
Men her trenger man vel folk til å følge
med i tilfelle av teknisk svikt eller sånt?
Sannsynligvis ja.
Men antallet operatører vil nok
avta etter hvert som teknikken går videre.
La oss anta at i dag ville om lag 3%
av byens befolkning delta i
dette arbeidet.
Men jeg kan forsikre deg:
om du lever i et økonomisk system som
faktisk bryr seg om deg
og sørger for at du har det bra,
og du ikke trenger stemple inn
i et daglig diktatur...
i en jobb som kanskje enten er meningsløs
eller teknisk overflødig,
mens du sliter med en gjeld som ikke fins
for å klare deg gjennom dagene...
Folk vil garantert melde seg frivillig fra fjern og nær
til å vedlikeholde og forbedre
et system som faktisk hjelper dem.
Og kombinert med begrepet "incentiv"
skapes den allmenne oppfatning at
dersom det ikke er noen ekstern drivkraft
for å få en til å "arbeide for å leve"
vil folk bare bli sittende, passive
og forvandles til late slasker.
Dette er vrøvl.
Det arbeidssystemet vi i har dag
skaper faktisk latskap -
det kurerer det ikke.
Om du tenker tilbake på når du var barn-
livlig, interessert i å finne nye ting, å forstå -
antagelig skapende og kreativ...
men ettersom tiden gikk, presset systemet deg
til kun å tenke på hvordan man skal skaffe seg penger.
Fra barneskolen og
til studier ved universiteter, blir synet ditt innsnevret.
For så å fremtre som et vesen hvis hovedoppgave
er å fungere som et tannhjul i et apparat der
alle goder og overskudd tilfaller samfunnets øvre 1%.
Vitenskapelige studier viser at folk faktisk
ikke motiveres av økonomisk gevinst
når nytenkning og skaperglede er inne i bildet.
Skapergleden er gevinst nok i seg selv.
Det ser ut som om pengene kun frembringer incentiv for å
utføre kjedelige og repetitive jobber -
noe vi akkurat har slått fast kan utføres av maskiner.
Når det gjelder nytenkning
og bruk av menneskets forstand
viser det seg at pengesystemets incentiv er en hindring
som ødelegger og avsporer kreativ tankegang.
Dette forklarer kanskje hvorfor Nikola Tesla, brødrene Wright,
og andre oppfinnere, som har bidratt sterkt
til å skape vår verden av i dag,
aldri hadde pengene som drivkraft.
Penger er faktisk et falsk incentiv
og skaper 100 ganger mer forvrengning
enn det bidrar positivt.
God morgen, elever. Vær så god sitt.
Jeg begynner med å gå rundt til hver av dere
og spørre om hva dere vil bli når dere blir store.
Hvem vil begynne?
Greit, hva med deg Sarah?
Jeg vil jobbe på McDonald's, sånn som Mamma!
Å, familietradisjoner altså?
Hva vil du, Linda?
Når jeg blir stor vil jeg bli
hore på gatene i New York!
Mmm... gledespike, hva?
Det var ambisiøst.
Hva med deg, Tommy?
Når jeg blir stor vil jeg bli en
rik forretningsmann som jobber på
Wall Street og tjener på at
andre lands økonomi går under.
Det var oppfinnsomt..
og gøy med litt flerkulturell interesse!
[Ofre for kulturen]
Som nevnt benytter Ressursbasert
Økonomi den vitenskapelige metoden på samfunnet,
og dette gjelder ikke bare det tekniske.
Her inkluderes også hensynet til
menneskelig og sosial tilfredshet direkte og indirekte.
Hvilken nytte har et sosialt system om det
ikke skaper lykke og fredelig sameksistens?
Derfor er det viktig å poengtere at
når man fjerner pengesystemet
og gjør livsnødvendighetene tilgjengelige,
vil vi omtrent umiddelbart se
at kriminaliteten synker med rundt 95%,
fordi det finnes ikke noe å stjele, svindle, underslå eller slikt.
I fengslene er om lag 95% av de innsatte
domfelt for vinningsforbrytelser eller stoffmisbruk
og misbruk er en forstyrrelse, ikke en forbrytelse.
Men hva med de andre 5%?
De virkelig voldsomme...
som virker som om de er
voldelige for voldens skyld...
er de bare rett og slett "slemme"?
Årsaken til at jeg synes det er bortkastet tid
og gå inn i moralske verdivurderinger
om andres voldelighet, er at
det gir oss ikke noe bedre innsikt
verken i årsakene til volden eller
hvordan den skal stoppes.
Folk spør meg om jeg tror på å "tilgi" kriminelle.
Og da svarer jeg
"Nei, jeg tror ikke noe mer på å tilgi
enn på å fordømme".
Det er først når vi, som et samfunn,
får samme innstilling til å behandle vold
som vi i dag har til sykdom og medisinske spørsmål,
og ikke ser det som moralsk "ondskap"...
det er først når vi klarer å endre våre
egne holdninger og antagelser og verdier,
at vi kan klare å redusere mengden av
vold, i stedet for å stimulere den -
som er det vi gjør i dagens samfunn.
Jo mer du søker rettferdighet, jo mer såret blir du
for det finnes ingen rettferdighet.
Det som finnes er der ute. Og det er det.
Med andre ord, om folk blir oppdratt til rasehat -
om de vokser opp i et fremmedfiendtlig miljø -
kan de få skylden for det?
De er ofre for en subkultur.
Og derfor må de få hjelp.
Poenget er å endre det miljøet
som skaper avvikende atferd.
Det er det vi bør gjøre.
Ikke sette folk i fengsel.
Derfor blir konsepter som dommer -
advokat - eller frie valg farlige.
De gir feilinformasjon.
At den personen er "slem" eller er "seriemorder"
Seriemordere blir skapt.
Soldater blir seriemordere med en maskinpistol.
De blir drapsmaskiner, men ingen
ser på dem som mordere eller drapsmenn
fordi at i krigen er dette "naturlig".
Altså beskylder vi folk.
Vi sier: "Han der var nazist - han torturerte jøder".
Nei, han var oppdratt til å torturere jøder.
Når du innser at folk har
egne valg og kan ta disse valgene fritt..
altså ... uten at de er
påvirket av noe som helst
og det kan jeg slett ikke forstå.
Vi er alle påvirket, i alle våre valg,
av kulturen vi lever i, av våre foreldre
og av de dominerende verdiene.
Altså er vi påvirket - så det frie valg finnes ikke.
Hva er verdens beste land? - svaret skal være:
"jeg har ikke vært over alt, og kjenner ikke nok til
andre kulturer til å besvare det spørsmålet".
Men jeg kjenner ingen amerikanere som svarer slik.
De sier: "USA er verdens beste land!
Gode gamle USA!" Men ingen har
faktisk sjekket... "Har du vært i India?" "Nei".
"Har du vært i England?" "Nei".
"Har du vært i Frankrike?" "Nei".
"Men hva bygger du da dine antagelser på?"
De kan ikke svare - men blir sinna.
De sier: "Helvete heller, hvem faen er du
som forteller meg hva jeg skal synes?"
Så glem ikke at du har med forvillede folk å gjøre.
De kan ikke være ansvarlige for sine svar:
de er ofre for en kultur og det betyr
at de er påvirket av den kulturen.
[Del 4: Oppvåkning]
Nå vi vurderer en Ressursbasert Økonomi
støter vi ofte på argumenter som lyder omtrent...
(Ææh!] (Avbrutt)
[Hei du!]
[Stopp litt!]
[Jeg vet hva dette er. Det er marxisme, kamerat.]
[Stalin drepte 800 milliarder mennesker for en slik idé...]
[Faren min døde i Gulag!]
[Kommunist! Fascist!]
[Du liker ikke Amerika, og kan bare dra din vei!]
Ok, slapp av litt nå...
[Død over den nye verdensordningen!]
[Død over den nye verdensordningen!]
Og mens publikums irrasjonelle oppførsel
vokste av sjokk og forvirring:
fikk foreleseren plutselig et kraftig hjerteslag."
Og det var slutten på kommunistpropagandafilmen.
[Systemfeil]
[Backup igangsatt - Gjenopprettet]
Men jeg har sagt slike ting til folk
i slike "tenketanker"
du vet sånne Club of Rome-typer...
og de sier "Marxist!"
Hva? Marxist? Hvor fikk de det fra?
De har dette bildet som de klamrer seg til -
det er deres hellige gral
og den er enkel å ty til.
Folk spør om jeg er sosialist eller kommunist eller kapitalist.
Jeg sier jeg er ingen av delene. Hvorfor
tror du at det er de eneste mulighetene?
Alle disse politiske begrepene
er skapt av forfattere som trodde at
vi levde på en planet med ubegrensede ressurser.
Ingen av disse politiske filosofiene trodde
at det noen gang ville bli mangel på noe.
Jeg tror at kommunisme, fascisme, frimarkedet og slikt
er deler av en sosial utvikling.
Du kan ikke ta et syvmilssteg
fra én kultur til en annen -
det finnes systemer i mellomrommene.
Før noen "ismer" finnes et grunnlag for liv
og dette grunnlaget er, som jeg enkelt har
beskrevet, de forholdene som skal til
for at du skal ta neste åndedrag;
det inkluderer luften du puster i,
vannet du drikker, sikkerheten omkring deg,
utdanningen du kan ta -
alt dette som vi deler og bruker og som intet liv,
uansett kultur, kan klare seg uten.
Ergo må vi tilbake til livsgrunnlaget
og dette er ingen "isme".
Det er en "analyse av livsverdiene".
[Utenfor banen]
Det er rett og slett et historisk faktum
at den rådende intellektuelle kulturen
i ethvert samfunn, vil speile
interessene til samfunnets dominerende gruppering.
I et samfunn av slaveeiere
vil tanker om mennesker og menneskerettigheter
speile behovene til slaveeierne.
Men i et samfunn som baserer seg på at
noen har makt til å kontrollere og profittere på
livet og arbeidet til millioner av andre,
vil den rådende intellektuelle kulturen
speile behovene til den dominerende gruppen.
Så om du ser deg rundt, skjønner du
at de ideene som fyller psykologien
og sosiologien og historien
samt politisk økonomi og politisk vitenskap,
stort sett speiler elitens interesser.
Og akademikere som setter spørsmålstegn ved dette
blir stort sett avfeid
eller ansett som "radikalere".
De rådende verdiene i en kultur
har en tendens til å støtte og videreføre
det som teller i den kulturen.
Og i et samfunn der suksess og status
måles i materiell velstand
- ikke i bidrag til samfunnet -
er det lett å se hvorfor verden er som den er.
Vi har å gjøre med et forstyrret verdisystem
- helt isolert fra naturen -
hvor man ikke prioriterer personlig og sosial helse
men legger vekt på uvesentlige forestillinger
om kunstig velstand og uendelig vekst.
Og denne forstyrrelsen sprer seg nå
som et virus inn i alle etater, og i
nyheter - underholdning - og til med i akademiske kretser.
Og innebygget i strukturen er
flere former for beskyttelse
mot alt som måtte komme i veien.
Pengemarkedets religion har sine displer,
de selvutnevnte voktere av status quo
som hele tiden forsøker å unngå
alt som kan forstyrre deres tro.
Den vanligste er Projisert Dualitet.
Om du ikke er republikaner, må du være demokrat.
Om du ikke er kristen, er du kanskje satanist
og om du synes samfunnet skulle forbedres
slik at det, kanskje - ja, -
kunne ta seg av alle?
Da er du en "utopist".
Og den hesligste av alle:
Hvis du er imot det "frie markedet",
da er du imot selve friheten.
Jeg tror på friheten!
Hver gang du hører ordet frihet bli nevnt,
eller noen snakker om innblanding fra myndighetene
kan du tolke det slik:
å begrense de rikes mulighet til å investere
og tjene seg fete på pengenes arbeide.
Rett og slett. Eller det blir sagt:
"Å, folk trenger flere varer",
"dette er friheten mot tyranniet osv".
Hver gang du merker dette, kan du tolke det
slik, og jeg tror du vil finne en sammenheng
hver gang det blir nevnt.
Og dette kan vi kalle en slags syntaks.
En rådende syntaks om forståelse og verdier.
Som bestemmer uten at man er klar over det
slik at de kan si: "Uff, jeg mente det ikke sånn!"
men i grunnen gjorde de jo det.
Akkurat som når du snakker grammatisk korrekt
og følger grammatikkreglene
uten å huske hvordan reglene er...
og da får vi det jeg kaller "Herskernes verdisyntaks"
som preger praten. Så når de benytter ordene
"innblanding fra myndighetene", "frihet",
"framskritt" eller "utvikling",
kan du legge denne tolkningen til grunn.
Nå er det slik at når "frihet" blir nevnt,
er det ofte i samme setning
som noe de kaller "demokrati".
Det er fascinerende at folk i dag stadig tror
at de faktisk har en relevant
innflytelse på hva myndighetene gjør,
mens de glemmer at i vårt system
er alt til salgs.
Det er pengene som har den viktigste stemmen
og det betyr intet hvor høyt en
aktivist skriker opp om etikk og pålitelighet.
I et markedssystem er hver eneste politiker, lov
og altså hver eneste regjering til salgs.
Og bankenes nødhjelp på 20 trillioner
som tok til i 2007,
en sum som kunne endret f.eks. hele
den globale energistrømmen
til kun fornybare metoder,
denne summen gikk i stedet til institusjoner
som faktisk ikke gjør noe for samfunnet,
institusjoner som vi kunne
fjernet i morgen, uten noen konsekvenser...
Den blinde troen på at politikere og
politikk er til for folket, fortsetter som før.
Mens i realiteten er politikk forretning
- akkurat som alle andre i et markedssystem
og der tenker de først og fremst på sine egne interesser.
Jeg tror virkelig ikke på politisk handling.
Jeg tror systemet har sin egen agenda.
Det er rom for visse endringer.
Borgerrettsbevegelsen var et eksempel på
at de som styrer viste seg forekommende.
De vet hvor de har sin egeninteresse;
de ser at en liten dose frihet virker bra
- en innbilt frihet - gi folk en valgdag i blant
slik at de beholder en illusjon om meningsløse alternativ.
Meningsløse valg - at vi vandrer som slaver og sier
"Jeg stemte." Grensene for debatten i USA er satt
allerede før debatten begynner og alle
andre blir marginalisert og ser ut som enten
kommunister eller ulojale
- duster - er ett ord...
eller "konspirasjon". De lagde det begrepet.
Noe som man ikke skal engasjere seg i:
at de mektige samles og legger planer!
Det skjer ikke! Du er en dust! Konspirasjonsteoretiker!
Og blant alle systemets forsvarsverk
er det to som stadig dukker opp.
Først tanken om at systemet er "årsaken" til
den materielle framgangen på planeten.
Ærlig talt... Nei.
Det er to hovedårsaker til det vi i dag
ser på som økt "velstand"
og den befolkningsveksten vi ser.
En: den eksponensielle framgangen i produksjonsteknikk;
altså vitenskapelig nyvinning.
Og To: oppdagelsen av mengder hydrokarbon-energi
- som er grunnfjellet i hele det sosio-økonomiske systemet.
Frimarkedet / kapitalistene / pengemarkedet
- eller hva du nå vil kalle det -
har bare seilt av gårde på disse oppdagelsene
med et forkvaklet system av incentiver og en vilkårlig,
svært urettferdig metode for å benytte og fordele fruktene.
Det andre forsvaret er en krigersk holdning
utviklet etter år med propaganda,
som betrakter ethvert annet system
som en vei til "tyranni"
hvor man nevner navn som Stalin, Mao og Hitler...
og døden de forårsaket.
Når det kommer til spillet om liv og død
kan man si at disse var despotiske
og at det også gjaldt samfunnet de ville ha.
men når det kommer til systematisk,
daglig massemord på mennesker -
er det ingenting i historien som kan matche det vi ser i dag.
Sulten i det siste århundret
er ikke forårsaket av matmangel.
Den skyldes relativ fattigdom.
Økonomiske ressurser ble så ulikt fordelt
at de fattige rett og slett ikke hadde penger
til å kjøpe den maten de ville ha
fått tak i om de hadde hatt råd til den.
Det er et eksempel på strukturell vold.
Et annet eksempel . I Afrika og andre steder -
men jeg vil benytte Afrika -
dør millioner av mennesker av AIDS.
Hvorfor dør de?
Fordi vi ikke kan kurere AIDS?
Det finnes millioner av mennesker i rike land
som klarer seg svært bra fordi
de har medisiner mot det.
De som dør i Afrika
dør ikke på grunn av HIV-viruset...
de dør fordi de ikke har penger til å
betale for medisinene som kan holde dem i live.
Gandhi forutså dette. Han sa:
"Den dødeligste formen for vold er fattigdom"
Og det er helt korrekt.
Fattigdom dreper langt flere enn alle historiens kriger;
mer enn alle mordere i historien;
mer enn alle selvmord i historien...
Strukturell vold dreper ikke bare flere
enn all voldelig atferd til sammen.
Strukturell vold er også
hovedårsaken til voldelig atferd.
[Over toppen]
Oljen er grunnfjellet i,
og tilstede i hele sivilisasjonens byggverk.
Det blir brukt ti kalorier hydrokarbonenergi - olje og gass -
for enhver matkalori du og jeg spiser i den industrialiserte verden.
Gjødsel lages av naturgass.
Plantevernmidler lages av olje.
Bensindrevne traktorer pløyer, sår, vanner og høster.
Og pakker og frakter. Maten pakkes i plast -
det er olje. All plast er olje.
Det er 25 liter olje i et bildekk.
Oljen er over alt; allestedsnærværende. Og det er
på grunn av oljen at vi nå er 7 mrd
eller nesten 7 mrd mennesker på planeten.
Etter at denne billige og enkle energien dukket opp,
- den tilsvarer for øvrig
milliarder av slaver som jobber døgnet rundt -
forandret verden seg merkbart gjennom det siste århundret,
og befolkningen har økt ti ganger.
Men i 2050 kan oljen bare sørge for
under halve befolkningens behov,
om vi fortsetter som i dag.
Så vi kan regne med å måtte omstille oss kraftig.
I dag bruker verden seks oljefat for hvert nye fat den finner.
For fem år siden brukte den fire fat
for hvert nye fat den fant.
Om ett år vil det brukes åtte fat for hver
gang den finner et fat.
Det som bekymrer meg er mangelen
på innsats fra myndighetene verden rundt
og fra industrilederne for å finne på noe annet.
Vi har noen tarvelig forsøk på vindkraft
og kanskje noe om tidevann...
vi har forsøkt på å lage mer effektive biler
men vi ser ingenting som kan minne om en
revolusjon. Alt dette er marginalt
og det synes jeg er skremmende.
Og statene som drives av disse økonomene
som ikke setter pris på det vi snakker om,
prøver bare å stimulere forbruket i den tro
at de kan komme opp på fortidens høyder igjen.
De trykker flere og flere penger uten noen sikkerhet.
Så om økonomien tar seg opp igjen
og den berømte veksten kommer tilbake,
blir den nok av kort varighet fordi
bare i løpet av måneder
vil man igjen møte tilbudsveggen;
vi får et nytt prissjokk -
og en dypere tilbakeslag. Så jeg tror
vi går inn i en nedadgående spiral.
Økonomien tar seg opp - prisene øker -
og alt må stenges igjen. Det er der vi er nå.
Så kan det bygge seg opp igjen, men nå kan vi
ikke lenger produsere billig energi.
Nå er vi over toppen av oljeproduksjon.
Det blir umulig å hente ut olje fortere nå,
og det betyr at noen steder stenger, oljeprisen synker
som tidlig i 2009, men når du så får en "bedring",
vil prisen på olje øke igjen.
For tiden ligger den rundt 80 dollar fatet
og selv med den prisen,
i dagens finansielle og økonomiske kollaps,
er dette svært dyrt for mange forbrukere.
Verdens oljeproduksjon er nå om lag 86 millioner fat daglig.
I en tiårsperiode må vi antagelig
erstatte om lag 14 millioner fat daglig.
Vi har ingenting som kan komme i nærheten
av å stille 1 % av det behovet.
Hvis ikke vi finner noen raske løsninger,
kommer det til å bli en massiv energikrise.
Den store feilen var at vi ikke så
at vi skulle gjort en samlet innsats
for å stable på beina bærekraftig energi
for om lag ti år siden.
Og det er nok noe barnebarna våre vil se på
med vantro: "Dere visste at dere
holdt på med en begrenset ressurs...
hvordan i all verden kunne dere bygge en økonomi
på noe som var i ferd med å forsvinne?"
For første gang i historien
ser vår art nå slutten på en kjerneressurs
som har vært sentral for menneskets nåværende system.
Og det som gjør det hele så sært
er at selv om oljetilbudet nå blir stadig knappere,
vil vårt økonomiske system bare kjøre på
med sin kreftlignende modell...
så folk kan kjøpe seg flere bensindrevne biler
slik at BNP stiger og det blir flere jobber.
Finnes det løsninger som kan erstatte
det vi har bygget rundt hydrokarbonøkonomien?
Selvfølgelig.
Men for å få til det, må vi vandre en vei
som ikke går via markedssystemets ruter
der nye løsninger bare kan manifestere seg
gjennom profittmekanismen.
Folk investerer ikke i fornybar energi;
det gir ingen gevinst, verken på kort eller lang sikt.
Og for å ha det som trengs for å greie det,
vil du antagelig tape mange penger.
Det er altså intet profittincentiv, og i dette systemet
skjer det ingen ting uten utsikter til profitt.
Og på toppen av det hele, slutten på oljen
er bare en av de mange konsekvensene
som kommer til syne i dagens økende miljøkatastrofe.
Andre temaer er ferskvann
- bærebjelken i vår eksistens -
som i dag er mangelvare
hos om lag 2,8 milliarder mennesker,
mangler som vil ramme om lag 4 mrd i 2030.
Matproduksjon:
Raseringen av dyrkbar mark, som i dag
skaffer 99,7 av menneskeføde,
skjer over 40 ganger raskere enn ny jord skapes,
og i de siste 40 årene har 30% av jordbruksarelet
sluttet å være produktivt.
Olje er ryggraden i dagens
jordbruksmetoder, og når den går tilbake
vil vi også se det på matforsyningen.
Når det gjelder ressurser generelt,
hvis vi fortsetter det samme forbruket,
vil vi trenge to planeter i 2030.
For ikke å snakke om den stadige raseringen
av sentrale, biologiske organismer
som dør ut og forårsaker
mindre stabilitet i miljøet over hele kloden.
Sammen med disse nedturene
har vi den nesten eksponentiale befolkningsveksten
som i 2030 kanskje vil medføre over
8 mrd mennesker på planeten.
Bare energiproduksjonen vil måtte øke med
44% om den skulle betjene en slik etterspørsel.
Og når penger er det eneste som driver folk -
hvordan tør vi håpe på at noe land
skal kunne ha råd til de enorme
endringene som trengs for å revolusjonere landbruket,
vannforsyningen og energiproduksjonen?
Når det globale pyramidespillet langsomt
stenger for hele verden...
I tillegg er arbeidsløsheten
du ser i dag, det som kommer
til å bli vanlig, pga
teknologisk arbeidsløshet.
Jobbene kommer ikke igjen.
Og til slutt, et bredt sosialt perspektiv:
Fra 1970 til 2010 ble det dobbelt så mange fattige
på denne planeten på grunn av dette systemet...
og med dagens tilstander -
tror du virkelig på noe annet
enn stadig dobling av disse tallene...
mer lidelse og flere sultkatastrofer?
[Begynnelsen]
Det blir ingen bedring.
Dette er ikke en lang depresjon
som vi en dag kommer ut av.
Den fasen som vil følge den neste
runden med økonomisk kollaps vil nok bli sivil uro.
Når trygdeutbetalingene stopper
fordi staten er blakk.
Og når ting står så dårlig at folk mister troen på
sine valgte ledere, vil de forlange en ny kurs,
om vi ikke tar livet av hverandre i slengen,
eller ødelegger miljøet.
Jeg er redd for punktet der det ikke er noen vei tilbake...
og det bekymrer meg enormt.
Vi gjør alt vi kan for å unngå den situasjonen.
Det er klart at vi står på terskelen til en stor endring.
Det vi nå står overfor, er en grunnleggende
endring av det livet vi har hatt i over 100 år.
Vi må ha en forbindelse mellom økonomien og
ressursene på planeten.
Med ressursene mener jeg selvfølgelig dyr,
planter, liv i havet og alt annet.
Det vi har nå er et monetært paradigme som ikke
vil slippe taket før det siste mennesket er drept.
"Eliten" vil gjøre alt de kan for å holde på makten
og det må du huske.
De kommer til å lyve, og sette inn hæren og marinen..
eller det de måtte trenge for å holde skansen.
De kommer ikke til å gi seg, fordi de har ikke
noe annet som sørger for at de beholder sine fordeler.
[Live fra New York]
[Globale protester stenger verdensøkonomien]
[London - Live]
]Kina - Live]
[Sørafrika - Live]
[Spania - Live]
[Russland - Live]
[Kanada - Live]
[Saudiarabia - Live]
[Forbrytelser i vesten mot nye høyder]
[FN erklærer global unntakstilstand]
[Arbeidsløsheten 65% over hele verden]
[Økende frykt for verdenskrig]
[Gjeldskrisa forårsaker matmangel]
[Krev det tilbake]
[Det blir ikke rapportert om noe vold,
men den enorme flommen av protester fortsetter...
det ser ut som om billioner av dollar
systematisk blir tatt ut av banken
over hele verden, og at disse pengene
nå rett og slett blir dumpet
utenfor verdens sentralbanker.]
DETTE ER DIN VERDEN]
[DETTE ER VÅR VERDEN]
[REVOLUSJONEN ER NÅ]
[WWW.THEZEITGEISTMOVEMENT.COM]