Du er på Internett og bruker en nettleser.
Den greia med adressefelt og tilbakeknapp
og bokmerker ...
Der du er akkurat nå,
det er nettleseren din.
Hvis du er som meg når du bruker datamaskinen
bruker du omtrent
99 % av tiden på Internett i en nettleser.
E-post, nettprat, nyheter, videoer, spill, netthandel,
og mye mer ...
Det gjør nettleseren til det
viktigste programmet på datamaskinen.
Slik har det ikke alltid vært ...
De første nettleserne ble laget
for lenge siden, for det gamle Internett.
Da det var tregt, med tekst med koblinger som sendte deg
videre til mer tekst med koblinger,
lenge før alle disse nyvinningene kom ...
Noen hos Google tenkte slik:
Hva om vi lager en ny nettleser, for det nye Internett?
En mer dynamisk nettleser, med kart, video og programmer.
Dermed ble Chrome født,
den raskeste nettleseren av dem alle.
Den er praktisk og sikker,
men først og fremst rask.
Jeg lurer alltid på én ting når jeg starter datamaskinen:
Hvor raskt kommer jeg på nett?
Hvis jeg ikke kan bruke nettet, er det ikke sikkert jeg slår på maskinen.
Visste du at selv de raskeste datamaskinene bruker 45 sekunder
på å starte!
Du kan rekke å lage et smørbrød på den tiden.
Når du starter datamaskinen,
har maskinen en liste over ting den må gjøre,
ting som du sikkert ikke bryr deg om,
men som maskinen er nødt til å gjøre uansett.
Du legger nok merke til at programmene startes sakte, men sikkert
og hvis du er som meg, trykker du nok febrilsk på nettleserikonet
så fort det vises på skjermen ...
«Kom igjen, 'a! Jeg har e-post jeg må lese!»
Alt disse tingene som maskinen gjør, kalles operativsystemet
og over tid
blir den raske, nye datamaskinen bare tregere og tregere.
Google tenkte slik: Hvis operativsystemet gjør at ting går tregt,
og du kun bruker datamaskinen til å åpne nettleseren
slik at du kommer på nett, så kanskje vi ikke trenger det lenger?
Hva om du kunne starte datamaskinen og komme på nett på sekunder?
Hva om nettleseren var operativsystemet?
Følg med nå. Dette betyr at du ikke trenger å håndtere programmer,
eller irriterende oppdateringer, eller filer som blir borte,
eller forvirrende innstillinger,
eller skumle blå skjermer.
Du har kun nettleseren å forholde deg til.
Slik at du kan lytte til musikk, se filmer og snakke med venner,
opprette dokumenter, spille spill, skrive e-post ...
Alt det du allerede gjør på Internett,
men forskjellen er at ingenting lagres på datamaskinen.
Hæh? Ingenting?
Det stemmer, ingenting.
Helt alvorlig?
Ja, ingenting lagres på datamaskinen.
Men hvor lagres det da?
På Internett.
Når du leser e-post via mobilen og datamaskinen,
lagres ikke e-posten på noen av enhetene.
Hvis alt lagres på Internett,
er telefonen, datamaskinen og andre enheter på en måte «inaktive.»
Det høres avansert ut, men dette er alt du trenger å huske:
Chrome er en helt nyutviklet nettleser.
Du kan laste den ned på datamaskinen med en gang.
Men Chrome OS er en helt nyutviklet datamaskin,
hvor du kan slippe å tenke på selve datamaskinen
og heller fokusere på Internett.
Det er det vi stort sett bruker datamaskinen til likevel,
nå for tiden